Oljefondet investerer i over 9000 selskaper i mer enn 70 land for å spre risiko og ta del i global verdiskaping. I henhold til mandatet fra Finansdepartementet gjenspeiler utvalget av selskaper i stor grad en global indeks fastsatt av FTSE Group, som danner et utgangspunkt for det fondet kan investere i.

Nicolai Tangen
Nicolai Tangen (Foto: Fartein Rudjord)

Fondet skal forvaltes indeksnært. Det betyr at Oljefondet i utgangspunktet må investere i de aller fleste selskapene som er i indeksen.

Christopher Wright
Christopher Wright (Foto: Nbim)

Nå skal vi imidlertid se nærmere på de selskapene som er mindre bærekraftige før de går inn i indeksen.

Siden juni har vi vurdert 442 selskaper som ble lagt til indeksen. Vi har kartlagt selskaper i markeder og bransjer med særskilte utfordringer knyttet til miljø og arbeidsforhold, vi har sett på uønskede enkelthendelser, og vi har vurdert analysene til våre eksterne dataleverandører.

Vi gjør skjønnsmessige vurderinger av enkeltselskaper, og vi har ikke til hensikt å selge oss ut av hele markeder eller bransjer.

Med bakgrunn i dette har vi valgt å avstå fra å investere i ni selskaper som er blitt lagt til indeksen i 2021. De opererer i bransjer som infrastruktur, havnæring og konsumentprodukter.

Vi avdekket systematisk svikt knyttet til miljøforurensning og menneskerettighetsbrudd, og vi vurderte at selskapene kunne utgjøre en finansiell risiko for fondet på lang sikt. Selskapene vil dermed ikke inngå i fondets beholdninger, selv om de er i indeksen.

Forhåndsfiltrering viderefører og styrker arbeidet som allerede gjøres med såkalte risikobaserte nedsalg. Vi har siden 2012 solgt oss ut av 314 selskaper som vi mener ikke har bærekraftige forretningsmodeller. Dette inkluderer blant annet selskaper som driver plantasjer som bidrar til tropisk avskoging, selskaper som har vist sviktende håndtering av vannressurser og selskaper som har dårlige arbeidsforhold.

Vi har oppnådd en høyere avkastning på om lag 0,41 prosent ved å ikke være investert i disse selskapene, målt fra da vi begynte med dette i 2012 og frem til utgangen av 2020.

At nedsalgene har vist seg å være lønnsomme, gjenspeiler trender vi ser i markedet. Selskaper som for eksempel forårsaker alvorlige miljøhendelser eller forbindes med dårlige arbeidsforhold, opplever i økende grad reaksjoner fra forbrukere, regulerende myndigheter og investorer.

Vi har allerede nå gjort oss noen refleksjoner rundt dette arbeidet. Vi har fått bekreftet at kvaliteten og tilgjengeligheten på bærekraftsdata for selskaper som legges til indeksen er gjennomgående svak. Flesteparten av disse selskapene er små, og mange er nylig børsnoterte. Sammenlignet med større selskaper med lang fartstid på børsen vil mindre selskaper ha svakere systemer for å håndtere risiko og mer mangelfull rapportering om bærekraft.

I tillegg er indeksendringer forbundet med kompleksitet og usikkerhet. Det begrensede tidsrommet mellom datoen indeksendringer kunngjøres og datoen de trer i kraft, gjør at vi må analysere opptil flere hundre selskaper på noen få uker på bakgrunn av relativt lite bærekraftsdata.

Arbeidet har imidlertid også gitt porteføljeforvalterne våre, som foretar investeringsbeslutningene, mer informasjon om bærekraftigheten til selskapene. Deres kunnskap blir innarbeidet i vurderinger om risikobaserte nedsalg. I tillegg kan vi bruke forhåndsfiltreringen til å identifisere selskaper som vi har interesse av å overvåke eller påvirke gjennom eierskapsutøvelse på et tidlig tidspunkt.

Disse erfaringene vil styrke den aktive forvaltningen av fondet.

Vi er en langsiktig investor og eier. Å bruke vår innflytelse overfor selskapene vi er investert i er vårt fremste verktøy for å redusere fondets bærekraftsrisiko. Men i tilfeller der dialoger med selskaper enten ikke fører frem eller har liten sannsynlighet for å lykkes, kan risikobaserte nedsalg være hensiktsmessige.

Forhåndsfiltrering av selskaper som legges til indeksen er relativt nytt innen passiv forvaltning og vil bidra til å utvide og styrke vårt arbeid med ansvarlige investeringer.

… vi vurderte at selskapene kunne utgjøre en finansiell risiko for fondet på lang sikt

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.