I DN 12. mars skriver Nicolai Tangen og Carine Smith Ihenacho at aktivt eierskap og dialog er den beste måten å gjøre Oljefondet mer bærekraftig på. Men Oljefondets egen årsrapport og FNs nyeste klimarapport viser med all tydelighet at Norges Bank må bli enda hardere i klypa om endringene skal komme raskt nok.

Anja Bakken Riise
Anja Bakken Riise

Fondets årsrapportviser at kapitalen i det store og det hele investeres på en like lite klimavennlig måte som før. Selskapene fondet er investerert i, slipper til sammen ut 90 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Det er dobbelt så mye som samlede utslipp på norsk territorium. En klimajustering av fondets portefølje vil derfor ha betydelig effekt og bidra til en omstilling av verdensøkonomien som er nødvendig for å nå målene satt i Paris.

Tollak Nylænde Bowitz
Tollak Nylænde Bowitz

Regjeringen har i sin plattform lagt til grunn at fondet skal forvaltes etter et langsiktig mål om nullutslipp og bli verdensledende på håndtering av klimarisiko og ansvarlig forvaltning. Som statsminister Jonas Gahr Støre sa under klimatoppmøtet i Glasgow i fjor, vil en slik justering av verdens største statlige fond være et betydelig klimabidrag fra norsk side.

Med årsrapporten for 2021 ble behovet for en justering av fondet enda tydeligere. Nicolai Tangen og hans team har gjennomført langt flere dialogmøter med selskaper om klima, og selskapene gjør det stadig bedre når det kommer til målsetninger om nullutslipp og klimarapportering.

Likevel har de samlede utslippene fra fondets aksjeportefølje gått ned snaue to prosent i fjor.

Skal utslippene halveres innen 2030, slik den vitenskapelige anbefalingen er, må utslippene reduseres med minst syv prosent i året. Utslippskuttene går med andre ord altfor sakte. Norges Bank er som eier åpenbart ikke aktiv eller tydelig nok i sine krav om utslippskutt og bærekraft hos selskapene.

Et langsiktig mål om nullutslipp, som etter alle solemerker i vår blir vedtatt som del av fondets mandat, må kombineres med delmål på kortere sikt om vi skal ta FNs klimapanel på alvor.

Utslippene fra aksjeporteføljen bør halveres innen 2030 og kuttes betydelig allerede innen 2025.

Norges Banks viktigste verktøy for å kutte utslippene i aksjeporteføljen er å påvirke selskapenes planer og praksis gjennom dialog. Vi ser med stor interesse at selskapene de har dialog med viser større endringsvilje enn selskaper de ikke har dialog med. Men skal dialog ha tilstrekkelig effekt, må det være et ris bak speilet.

For fondets del er dette å stemme mot styret eller selge seg ut av selskaper.

Norges Bank gjør løpende vurderinger av risikoen ved å investere i de enkelte selskapene. Noen forretningsmodeller er og blir rett og slett ikke bærekraftige. Tangen og Ihenacho skriver selv i kronikken at Norges Bank skal selge seg ut av selskaper som ikke leverer på klima.

I fjor solgte banken seg ut av fire selskaper med begrunnelse i høy klimarisiko. At det blant 9000 selskaper kun finnes fire råtne epler, alle med virksomhet innen kull, rimer ikke med klimavurderinger vi kjenner fra andre forvaltere.

Med Tangen ved roret har Norges Bank vist vilje til å ta klimaendringene på alvor. Men årsrapporten for 2021 viser med all tydelighet at mål om nullutslipp må inkluderes i fondets mandat.

Først med klare rammer kan banken tillate seg å være en aktiv eier som håndterer klimarisiko gjennom å støtte selskapene i overgangen til et nullutslippssamfunn.

Vi ser fram til at Regjeringen i vår legger frem forslag om en slik klimajustering av fondet. Vi stiller vår lit til at Stortinget gir Oljefondet og verden en ny vår og at Tangen tar aktivt klima-eierskap.

Utslippene fra aksjeporteføljen bør halveres innen 2030 og kuttes betydelig allerede innen 2025

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.