Globalt har lederlønninger økt kraftig de siste tiårene. Og trenden ser ut til å fortsette. Financial Times skrev nylig at typisk sjefslønn for store amerikanske selskaper steg ytterligere i fjor. Medianlønnen nådde 14,2 millioner dollar, inklusive variabel lønn, for de 500 største børsnoterte selskapene. De høyest lønnede mottar det mangedobbelte.
Oljefondet har lenge stilt seg kritisk til at enkelte selskaper tilbyr altfor store lønnspakker til øverste leder. Som aksjonær er det ikke i vår interesse at selskaper betaler mer enn nødvendig for å motivere gode ledere. En lønnsspiral fører til ytterligere kostnader for oss som aksjonær i mer enn 9000 selskaper.
Dette var grunnen til at vi i 2017 la frem vårt standpunkt om lederlønn og redegjorde for prinsippene vi mener er viktige når selskapene skal utforme sjefens incentiver: langsiktig aksjeinnehav, enkel struktur og størst mulig åpenhet om total lønn for å unngå uforholdsmessig store lønnspakker.
Disse prinsippene ligger til grunn når vi stemmer på lønnspakker i selskapene vi er investert i, og vi bruker vår stemmerett til å påvirke selskapene i riktig retning.
I år har vi besluttet å stramme til vår stemmegivning i USA, når lønnspakkene er uforholdsmessig store og strukturen på incentivene strider mot prinsippene våre. Når vi vurderer lønnspakkenes størrelse, ser vi blant annet på hva sammenlignbare selskaper betaler og på kostnaden for andre aksjonærer når aksjer eller opsjoner utloves til sjefen.
Vi har for eksempel stemt imot i Apple, der lønnspakken til sjefen i 2021 var beregnet til mellom 91 millioner og 135 millioner dollar.
Denne uken stemmer vi mot i Intel, der lønnspakken er beregnet til mellom 179 millioner og 600 millioner dollar. Beløpet består av en engangstildeling, i tillegg til løpende avlønning de etterfølgende årene.
På Amazons generalforsamling vil vi imidlertid støtte styrets lønnspraksis. Der betales sjefen i aksjer som utleveres først etter opptil ti år.
Som langsiktig aksjonær foretrekker vi at sjefen har like incentiver som oss.
Vi ser ekstra nøye på store pakker, men vi setter ikke et lønnstak. Det er styret som ansetter og avsetter toppsjefen og forhandler betingelsene. Styret sitter nærmest til å vurdere situasjonen i hvert enkelt selskap, og vi mener styret derfor må ha hovedansvaret for avlønningen.
Det viktigste for oss er at ledelsen får samme interesse som aksjonærene, nemlig at selskapet utvikler seg godt på lang sikt og leverer god avkastning.
Først og fremst mener vi derfor at sjefen må sitte på tildelte aksjer lengre enn det som er vanlig i dag. Slik bindingstid for aksjebasert avlønning har vært økende. En stor del av årlig lønn og bonus til toppsjefen bør betales ut i form av aksjer som er bundet i fem til ti år.
Aksjene bør være bundet også etter at sjefen eventuelt går av.
Selskapet bør velge aksjer fremfor opsjoner, i tillegg til å begrense frynsegoder og være nøkternt med pensjon. Da stimuleres sjefen til å tenke som en ekte aksjonær, og den langsiktige bærekraften til selskapet vil bestemme hvor godt sjefen blir betalt.
Flerårige resultatkrav kompliserer ofte unødvendig. Da pandemien traff i 2020, ble utsiktene endret i de fleste bransjer. Langsiktige resultatkrav ble i mange tilfeller oppfattet som urimelige. En del styrer endret resultatberegningen. Noen forlenget måleperioden, og noen forkortet den. Noen senket resultatkravene, fjernet kriterier eller ga tilleggspakker.
Da markedene bedret seg, ble justeringene sjelden reversert.
Slik praksis har klare svakheter. Den kan belønne kortsiktighet og uheldig tilpasning. Når styret skal vurdere resultatoppnåelsen underveis, er det ingen som kan si på forhånd hvor mye sjefen vil få betalt og hvilke betingelser som gjelder.
Vi ønsker heller at det skal være full åpenhet rundt hvor mange dollar og aksjer sjefen har fått, og når han eller hun kan komme og hente aksjene. Vi tror åpenhet vil bidra til å moderere nivået.
Som eier vil vi fortsette å si ifra om hvilke prinsipper vi mener bør ligge til grunn for selskapenes avlønning av leder. Og vi vil fortsette å si nei til uforholdsmessig store lønnspakker og lønnspraksis som ikke skaper verdier for aksjonærene.
Denne uken stemmer vi mot i Intel, der lønnspakken er beregnet til mellom 179 millioner og 600 millioner dollar
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.