Sentralt i debatten rundt Nicolai Tangen-ansettelsen har vært om Øystein Olsen har vært på kollisjonskurs med Stortinget i spørsmålet om skatt og åpenhet. Fredag fikk vi et klart ja fra Stortingets finanskomité. Hvorfor ble det så mye bråk om et tørt forventningsdokument om skatteetikk?

Forventningsdokumentet om skatt og åpenhet har en heftig bakgrunn. I 1996 startet Organisasjonen for økonomi og samarbeid (OECD), inkludert Norge, et arbeid mot skatteparadiser som utfordret egne skattesystemer. I 2001 økte trykket igjen mot skatteparadiser, etter terrorhendelsen 9/11 i USA, for deres rolle i å legge til rette for terrorfinansiering.

Skatteparadiser ble igjen et tema etter finanskrisen i 2008, da statsledere i møte med massearbeidsledighet gikk etter skjulte formuer i utlandet. Etter en rekke lekkasjer fra skatteparadiser, deriblant Panama Papers fra 2016, har OECD gradvis blitt oppmerksom på omfanget av bruk av lovlige «smutthull» for å omgå skatt blant selskaper.

Som et resultat har OECD forhandlet frem en ny internasjonal standard for utveksling av informasjon i skattesaker fra 2017. Det løser mye av problemet med banksekretesse, men ikke problemer med aggressiv skatteplanlegging, og det er fortsatt mulig å skjule penger.

Kristine Sævold
Kristine Sævold

OECD har nylig estimert et samlet årlig inntektstap fra aggressiv skatteplanlegging til et sted mellom 100 og 240 milliarder dollar. Ulovlige skatteunndragelser kommer i tillegg.

Mektige megaselskaper og styrtrike filantroper vokser utenfor demokratisk kontroll, mens stater mister skatteinntekter. I sommer ble Apple, Amazon, Facebook og Google kalt inn til senatshøringer i USA. Politikerne er bekymret for maktkonsentrasjon på få hender. Amazon har verdier på størrelse med mellomstore lands økonomier.

Filantroper kontrollerer nå midler som uten aggressiv skatteplanlegging hadde vært underlagt demokratiske forhandlinger.

På denne bakgrunn anmodet Stortinget Oljefondet i 2016 om å stille skatteetiske krav til selskaper de investerer i. I år ansatte Olsen en profilert hedgefondforvalter med posisjoner på Caymanøyene, De britiske jomruøyer, Jersey, Guernsey og Isle of Man til å lede Oljefondets arbeid med skatteetikk.

Slaget har stått om det var et mulig brudd med Stortingets anmodning fra 2016.

Tangens ansettelse ble oppfattet som en legitimering av et system mer enn 130 land forsøker å bekjempe. Det skjedde samtidig som land står foran pandemi, klimakrise, økte ulikheter, sikkerhetsutfordringer, naturforurensning og migrasjonsproblemer. Det kan ta tiår å utvikle et nytt globalt skattesystem. Valg av leder for verdens største fond blir lagt merke til, og har betydning for fondets mulighet til å sette etiske standarder fremover.

Det er paralleller til klimadebatten. Debatten er enda ung, og satt på spissen er den fortsatt dominert av «fornektere». Olsen har ikke sett Tangen-strukturen som et problem. Da var det vanskelig for ham å forutse bråket. Det er kanskje ikke så rart?

Norges Bank er tett på finansmiljøer. Der finansmiljøer ser «helt vanlig» bransjestandard, ser de som jobber med internasjonal skattepolitikk mulig «aggressiv skatteplanlegging». Når «helt vanlig forretningspraksis» på skatteområdet, på samme måte som «helt vanlig» forbruk av olje og gass, møter nye globale utfordringer, må det bli kollisjon.

Det smalt også ganske høyt denne gangen.

På pressekonferansen mandag, sa Nicolai Tangen følgende: «Budskapet er mottatt. Man lytter når en finansminister formidler en beskjed fra et samlet storting». Tangen har vist vilje til å strekke seg langt, men hva forsto han?

Han sa samtidig at han mente forrige avtale var god nok. Det betyr at han ennå ikke har sett hvordan hans bruk av skatteparadiser har kunnet blitt oppfattet som mulig brudd med det forventningsdokumentet om skatt som han nå skal forvalte. Det gir grunn til å følge med på utviklingen av Nbims skatteetiske prinsipper fremover.

Kritikken har handlet om systemene Tangen representerer og fortsatt forsvarer. Den har ikke vært provinsiell, men helt i tråd med en nyere internasjonal stemning. Stortingets samlede opptreden for å beskytte et politikkområde under press fra mektige interesser, burde derfor styrke tilliten til politikerne – ikke svekke den.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.