Jeg har sendt brev til Stortinget og påpekt alvorlige mangler med den nye styringsstrukturen for Oljefondet som nå skal vedtas. Lederen av finanskomiteen, Henrik Asheim, sier i DN 31. mai at jeg ikke må sammenligne Oljefondet med en privat bedrift eller styre. Han påpeker videre at måten fondet drives på under Slyngstad, er profesjonelt.

Jeg har aldri ment noe annet.

Hans svar vitner om behov for mer kunnskap, som kunne ha vært opparbeidet ved en åpen høring i Stortinget.

Knut Kjær, tidligere sjef i Oljefondet, slår alarm om styringen av fondet.
Knut Kjær, tidligere sjef i Oljefondet, slår alarm om styringen av fondet. (Foto: Didrik Linnerud Arnesen)

Stortinget har et stort ansvar med å styre «folks sparepenger» for nåværende og fremtidige generasjoner. Risikoen må være realistisk sett opp mot hvordan Stortinget i budsjettvedtak bruker av fondet. Ansvarsforholdene må være krystallklare. Det er Stortingets ansvar å etablere en linjestruktur som sikrer at det ikke oppstår tap som følge av manglende oversikt eller «accountability».

Jeg vet ikke om noen som tenker at Oljefondet skal styres som en privat bedrift. Det bærende prinsippet fra starten av har vært linjestyring (ref boken om Norges Banks 200 års historie): Resultatene kan måles og risikoen styres ut fra fullstendig klarhet om ansvarsforhold. I siste instans er det en person, lederen for NBIM, som har ansvar for resultat og eventuelle feil sett i forhold til klare rammer lagt av Stortinget, Finansdepartementet og styret.

En slik struktur kan benevnes «forretningsmessig» og adskiller seg fra for eksempel den som gjaldt i Norges Bank før etableringen av NBIM og som er vanlig for organisering av offentlig virksomhet.

Norges Bank var i 1997 i sin daværende form uegnet til drive forvaltningen. Et internt arbeidsutvalg anbefalte at man ikke skulle ta på seg oppdraget. Bankens ledelse valgte å bygge en ny organisasjon, med «kinesiske murer» til sentralbankvirksomheten. Det står stor respekt av den beslutningen og bankens evne opp gjennom årene til å praktisere «én bank – to systemer».

Det er dette som skapte muligheten for å bygge og drive en profesjonell organisasjon. Mitt brev til Stortinget omhandler blant annet bekymringer om dette kan videreføres. Slike tegn er flytting av funksjoner fra NBIM til sentralbanken med ambisjonen å skape «én organisasjon» og omgjøring av lederstillingen til åremål. Dette bryter med prinsippene som lå til grunn for etableringen av NBIM. Vi lyktes fordi forvaltningen ble bygget på siden av Norges Bank.

Når Stortinget velger at forvaltningen fortsatt skal utøves i Norges Bank, bør man påse at prinsippene om linjestyring og klarhet i ansvar videreføres. Stortinget bør drøfte styrets rolle og kompetanse og besvare dilemmaer reist av Gjedrem-utvalget som ikke er tatt inn i regjeringens drøftinger.

Det var Stortinget selv som i 2016 påla utvalget å drøfte organisering av forvaltningen. Det er merkverdig og bekymringsfullt at finanskomiteen ledet av Asheim har valgt ikke å holde høring i denne særdeles viktige saken.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.