Representantskapet i Norges Bank mener at mulige interessekonflikter må være eliminert før Nicolai Tangen kan tiltre som leder for Oljefondet. Dette bygger på et syn om at lederen for Oljefondet ikke kan beholde eierposisjonene i sitt eget fondsselskap. Mens hovedstyret og sentralbanksjefen mener at det er tilstrekkelig at mulige interessekonflikter for alle praktiske formål er håndtert. Hvilket bygger på det syn at det er tilstrekkelig at all forvaltning og kontroll av Tanges eierpost settes bort til en tredjemann i Tanges tid som leder av Oljefondet, og at en må følge det vanlige reglene for mulige interessekonflikter.

Slik jeg forstår det, har våre folkevalgte sluttet seg til det syn som er forfektet av representantskapet. Nå ber de i ulike former og fasonger om at finansminister Jan Tore Sanner må gripe inn mot ansettelsen. Eller rettere sagt slå fast representantskapets syn, som innebærer at han må kvitte seg med eierpostene i eget fondsselskap om han ønsker å få jobben.

Mye av den offentlige debatten har handlet om finansministeren kan eller ikke kan gripe inn. Det er et viktig spørsmål og prinsippet spørsmål om instruksjonsmyndighet og sentralbankens uavhengighet.

Få har drøftet det prinsipielle spørsmålet som denne saken egentlig handler om: hvordan mulige interessekonflikter skal håndteres ved tilsetningen i offentlige stillinger.

Dersom en skal legge til grunn at slike interessekonflikter må elimineres, som representantskapet i Norges Bank og et flertall av våre folkevalgte i Stortingets finanskomité legger til grunn, vil dette ha konsekvenser for en rekke tilsettinger. Og enda viktigere: Det vil bryte fundamentalt med tidligere praksis på området.

Langvarig praksis for mulige interessekonflikter har vært ivaretatt av en rekke ulike regelsett. Kjernen i disse regelsettene er at en godtar at mulige interessekonflikter kan oppstå, men at de må håndteres underveis med reglene i forvaltningsloven for inhabilitet og med et strengt straffansvar om reglene brytes, og enda strengere om noen misbruker sin posisjon til å berike seg selv.

Anvendt på Tangen-saken: Dersom det skal fattes en beslutning hvor lederen av Oljefondet har en interessekonflikt, skal han anses som inhabil. Om han har en interessekonflikt, avgjøres konkret i den enkelte situasjonen og avgjøres etter en konkret vurdering. Blir han å anse som inhabil, må beslutningen tas av andre.

Dersom Tangen bryter disse reglene, følger det både potensiell ugyldighet, erstatningsansvar og straffansvar.

Derimot dersom det nå er slik at mulige interessekonflikter må være eliminert, ville dette hatt konsekvenser for en rekke fremtredenen tilsetninger den siste tiden. For eksempel har den nye lederen for Økokrim tilkjennegitt at han har interessekonflikter i en par saker som er til behandling. Det samme skjedde med riksadvokaten i alt som har med Nav-skandalen å gjøre.

Og mens Tangen, i prinsippet, kan eliminere sin interessekonflikt ved å selge sin eierandel i fondet sitt, kan hverken lederen for Økokrim eller riksadvokaten kvitte seg med sin interessekonflikt. Det er mulige interessekonflikter i svært mange tilsetninger, og dette er egentlig helt ordinært.

Problemet med Tangen-saken er at noe som det offentlige har langvarig praksis for å håndtere, altså mulige interessekonflikter, er blitt til en diskusjon om en kan tilsette en som har mulige interessekonflikter.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.