Det er krisetider i kraftmarkedet, og her sørpå har mange tatt til orde for en jevnere fordeling av godene og den norske vannkraften. Statnett ønsker å fremskynde byggingen av overføringskabler mellom nord og sør, slik at kraftoverskuddet der oppe kan omfordeles til alenemødre i Bergen med dårlig råd, eller kaffe latte-drikkere som slenger rundt i Oslo.

Harald Minge
Harald Minge (Foto: Lars Idar Waage/Næringsforeningen)

Så viser det seg at nordlendingene ikke er helt med på den tankegangen. Den billige kraften vil de ha for seg selv. Og siden strømmen er mye billigere i nord, ønsker de å tiltrekke seg bedrifter som satser på kraftkrevende industri. Gjerne fra sør.

Og attpåtil hevder de at det allerede er lagt til rette for massiv satsing på nye grønne arbeidsplasser i Nordland innen hydrogen og batteriproduksjon, basert på dagens lave priser.

En genial måte å oppnå en konkurransevridning på fordi man midlertidig, og som et resultat av dårlig linjekapasitet, har fått en ekstrem rabatt på vårt nasjonale fellesgode vannkraften.

I nordnorsk debatt argumenteres det godt mot de som vil stjele den billige kraften å sende den sørover:

  • «Et svik mot Nord-Norge»
  • «Et signal som vil høres hele veien til valgurnene»
  • «Nye kraftlinjer sørover i dagens situasjon er en alvorlig trussel mot Nord-Norge»
  • «Vi blir en råvareleverandør til Sør-Norge».

For oss vestlendinger er den nordnorske argumentasjonen særdeles inspirerende. På mange måter er vi nemlig i samme bås. Fram til nå har jo inntektene fra en annen kraftkilde, nemlig olje og gass, tilfalt hele Norge, Nord-Norge inkludert. Og folk fra Stavanger, landets energihovedstad, har jo faktisk betalt de samme bensin- og dieselprisene som snøscooter-brukere og sjarkfiskere i Troms.

Dette er jo intet mindre enn «et svik mot Vestlandet».

I storbyområdet Stavanger var samlet driftsresultat for alle bedriftene i som leverte regnskap til Brønnøysund på 178 milliarder kroner 2019, før koronaen satte inn. I tillegg kommer skatteinntektene fra en bransje som betaler 78 prosent skatt.

I Tromsø var overskuddet 4,6 milliarder.

Mot bedre vitende sender vi altså store deler av pengene våre nordover. I Troms ler de hele veien til banken, mens de sørger for at kraftnettet ned til «søringan» fortsatt er ubrukelig.

Dette er nok litt kulturelt betinget. Vi vestlendinger er litt saktmodige og beskjedne, men nå kommer vi omsider på banen. Tusen takk til nordnorsk debatt og alle de nordnorske stemmer som nå lyser opp veien vår og som har lært oss hva selvråderett betyr.

Nå drar vi til Oslo med disse parolene:

  • «En alvorlig trussel mot Vestlandet»
  • «Vestlandets fremtid er i fare»
  • «Dette er et signal som vil høres hele veien til valgurnene».

For dette «overgrepet» og den urettferdige omfordelingen av oljepengene gjør jo at industriutviklingen på Vestlandet blir den tapende part. Handelsoverskuddet som kunne ha blitt brukt til å satse på grønn industri i landsdelen, blir spist opp og sendt til livsbejaende nordlendinger og de berømte kaffe latte-drikkende østlendingene.

På vegne av mange: Slik kan vi ikke ha det!

Tusen takk til nordnorsk debatt og alle de nordnorske stemmer som har lært oss hva selvråderett betyr

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.