Lise Bergan fra Cermaq skriver at økt forbruk av norsk sjømat, deriblant oppdrettslaks, vil gi klimakutt, i sin replikk 12. februar til kronikken «Kjøttkutt vil gi redusert norsk matproduksjon». Dessverre har ikke den rosa fisken alt på det rene.

Klimameldingen sier at vi må redusere forbruket av rødt kjøtt. Vi er enige med Bergan om at dette ikke må gå på bekostning av norsk matproduksjon og selvforsyningsgraden. Men Bergan bruker feilaktig vår rapport fra 2018 om arealbeslag til norsk fôr til å underbygge påstander om at oppdrettslaks er bærekraftig.

Ja, laksen beslaglegger mindre landareal per enhet enn andre husdyr vi aler opp. Det skulle bare mangle, siden laksen, og dermed også deler av laksefôret, kommer fra havet. Men avtrykket er likevel for høyt. I fjor viste Sintef Ocean at laksen har et høyere fotavtrykk enn europeisk kylling. De største kildene til klimagassutslipp er fôr og transport.

Oppdrett er mer avhengig av importerte råvarer enn landbruket, og næringen har høyt forbruk av soya. Det bidrar til å legge press på verdifulle økosystemer og beslaglegger verdifull matjord i land som Brasil. Så langt leder landbruket helt klart i målet om å redusere arealbeslaget sitt og har minsket soyaforbruket med 23 prosent siden 2011.

Norske sauer kan dessuten nytte utmark og unngå beslag av dyrkbart areal halve året.

Etter at laksen har spist langreist fôr, sender vi mesteparten ut av landet, ofte med store utslipp fra flyfrakt.

Oppdrett har dessuten en rekke skjulte kostnader for miljøet. En ny rapport fra Just Economics og Changing Markets anslår kostnader på 27 milliarder dollar fra 2013 til i dag for norsk oppdrett. Høy dødelighet i merdene og forurensning er blant synderne.

Hvis havbruket virkelig vil bidra til bærekraft, klimakutt og distriktsarbeidsplasser, må næringen løse problemene. De kan begynne med å:

  • Bygge opp en bærekraftig fôrindustri. De kan erstatte problematiske råvarer som brasiliansk soya med alternativer som nytter norske ressurser og skaper arbeidsplasser i distriktene.
  • Utforske alternativt havbruk. Oppdrett av andre arter som eksempelvis tang og tare krever færre av verdens knappe ressurser.
  • Stille krav til havbruk innenfor planetens tålegrenser, med særlig søkelys på bedre praksis på fiskevelferd, dødelighet og forurensning i norske fjorder.
  • Kutte flyfrakt av laks til fordel for mer klimavennlige alternativer.

For sjømat kan og bør være en del av fremtidens kosthold, særlig når vi skal kutte kjøtt i tråd med Klimameldingen. Men hvis oppdrettslaksen vil bidra, må den få sitt på det rene.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.