I en bisarr snuoperasjon sendte Senterpartiets fiskeripolitiske talsperson Geir Adelsten Iversen først ut et leserinnlegg til Vesterålen Online, hvor han proklamerte at alle kommuner som måtte få senterpartiordfører etter valget, ville sørge for at «kravet om lukkede anlegg blir påbudt», før han momentant trakk det hele tilbake (DN 3. september). Forklaringen var at han ble inspirert av å overvære Klimabrølet utenfor Stortinget og dermed handlet i affekt.

Stupiditeten i dette har så mange lag at det er vanskelig å vite hvor man skal begynne, men det kanskje mest forstemmende er at Senterpartiet, som ligger an til å gjøre et brakvalg i Nord-Norge, tydeligvis har null interesse for landsdelens viktigste kystnæring. Da hadde ikke partiet valgt Adelsten Iversen til fiskeripolitisk talsperson.

Først til forklaringen hans: Det Adelsten Iversen hørte utenfor Stortinget var et brøl mot vår tids største miljøutfordring, nemlig global oppvarming. Hvis det virkelig vekket miljøengasjementet hans, burde han skrevet et leserinnlegg der han tok til orde for mer oppdrett i åpne merder, for ingen annen form for produksjon av animalsk protein slipper ut mindre CO2 enn det.

Kjøttproduksjon i landbruket har et langt høyere karbonavtrykk, det være seg storfe, kylling eller gris. Og det er hevet over enhver tvil at dersom norsk havbruksproduksjon skulle flyttes i lukkede anlegg på land – noe som ikke er mulig i dag – ville energibehovet bli enormt, og CO2-avtrykket for norsk lakseproduksjon ville økt betraktelig.

Produksjon av laks i åpne merder er blant de absolutt mest miljøvennlige formene for matproduksjon vi har, og det burde strengt tatt være en kilde til stolthet for norske politikere. Den har det laveste CO2-avtrykket, den høyeste fôreffektiviteten, ingen antibiotikabruk og nå i 2019 praktisk talt heller ingen bruk av kjemiske lakselusmidler, som jo har de samme virkestoffene som bøndene sprøyter åkrene sine med i enorme mengder hvert år.

Norsk havbruk er i dag Norges viktigste eksportnæring etter olje og gass, en eventyrlig suksesshistorie basert på subsidiefri matproduksjon i høykostlandet Norge. Det skulle knapt nok vært mulig, men er det likevel.

På toppen av det hele er havbruk en sann distriktsnæring, som har skapt ny giv, arbeidsplasser og optimisme i små samfunn som for få år siden var truet av fraflytting.

Hvilken verden er det Senterpartiets fiskeripolitiske talsperson lever i? Har han ikke fått med seg noe av dette?

Hvis man ser på hva han faktisk skrev i sitt famøse leserinnlegg, så var hovedfokuset at oppdrettsnæringen «sprer avføring fritt ut i fjorder og sund». Hvis det virkelig er stortingsmannens store ankepunkt, finnes det mer enn nok dokumentasjon egnet til å berolige ham. Fisk skiter i havet. Det har de alltid gjort, og havet er særdeles godt egnet til å takle akkurat den utfordringen.

Bunnforholdene under norske havbruksanlegg overvåkes tett, og de ytterst få gangene disse undersøkelsene viser at tilstanden er noe annet enn god eller meget god, brakklegges lokaliteten. Da setter man ikke ut fisk der igjen før havet har vasket bunnen ren. Det er et system som fungerer utmerket og som på en god måte ivaretar havmiljøet som alle langs kysten er avhengige av.

Det foregår i dag en rekke spennende utviklingsprosjekter hva gjelder produksjon i lukkede og semi-lukkede systemer. Men vi er ikke der ennå. Det er vanskelig å produsere laks på land uten at en uforholdsmessig stor andel av fisken dør, og uten at produksjonskostnadene går totalt av skaftet.

Derfor er det også knapt nok mulig å få forsikret slike anlegg i dag.

Og enda viktigere: Om man faktisk hadde kunnet produsere all laksen på land, ville ikke det vært mer miljøvennlig, det ville vært mindre.

Adelsten Iversen hørte Klimabrølet og fikk lyst til å «gjøre noe for miljøet». Men når noen ligger i vannet og trenger hjelp, da kaster man ut en livbøye, ikke en Leca-blokk.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.