Nesten alle råvarer vi bruker i dagens fiskefôr er importert, og fôr står i dag for omtrent tre fjerdedeler av klimaavtrykket når en norsk laks har havner på middagstallerkenen i Europa. Frem mot 2030 blir det en sentral utfordring å levere stabil tilgang på tilstrekkelige volum av ernæringsmessig riktige råvarer til fiskefôr, samtidig som vi sikrer lavere klimagassutslipp og økt bærekraft.

Joakim hauge
Joakim hauge (Foto: Roberto Di Trani)

Fôrspørsmålet kan ikke løses av enkeltaktører alene, men vil kreve samspill mellom næringsliv, myndigheter, forskningsmiljøer og andre aktører innen miljø og bærekraft.

Forskningsmiljøer og fôrprodusenter vil være avhengige av støtteordninger for å demonstrere og skalere opp produksjonen. Konkurransedyktig industriell produksjon vil ha behov for demonstrasjonsanlegg som samler og utvikler kompetansemiljøer og nye verdikjeder. Dette vil gi mer kunnskap om lønnsomhet, bærekraft og forsyningssikkerhet.

Henrik Stenwig
Henrik Stenwig (Foto: Siv Dolmen)

Her er vi avhengige av at virkemiddelapparatet bidrar med finansiering.

Til Nærings- og fiskeridepartementet som nå sitter og skriver på ny havbruksstrategi, og til politikerne som skal ut i en lang valgkamp, har vi et felles ønske: La oss komme i gang. La den kommende havbruksstrategien og regjeringserklæringen inneholde konkrete forpliktelser om å:

  • Opprette et statssekretærutvalg med vide fullmakter til å sikre en koordinert innsats for å tilpasse lovverk og reguleringer, økning i FoU-aktiviteter og forretningsdrevet innovasjon og stimulering av entreprenørskap og forretningsutvikling knyttet til bærekraftige nye fôrråvarer
  • Tilføre betydelige dedikerte forskningsmidler for å kartlegge mulige nye råvarer, og vurdere potensial for skalering og bærekraftsgevinster av disse
  • Opprette et program hos Innovasjon Norge, med finansielle ressurser til å støtte opp under satsinger innen utvikling av bærekraftige nye råvarer til fiskefôr med skaleringspotensial

Bærekraftig produsert mat fra havet vil være en viktig del av svaret på hvordan vi innretter en fremtidsrettet matproduksjon. Havbruksnæringen har en viktig rolle å spille i Norges grønne omstilling, og mye ligger til rette for økt, effektiv og klimavennlig akvakulturproduksjon i havet.

Det betyr ikke at det ikke finnes viktige oppgaver å ta fatt på.

Miljøstiftelsen Bellona, Sjømat Norge, Aker Biomarine, BioMar, Calanus, Cargill, Hordafor, Skretting og Mowi har etablert samarbeidsplattformen «Råvareløftet». Sammen har vi forent krefter for å akselerere innfasing av nye og bærekraftige råmaterialer til fiskefôr.

Kandidatene til fremtidens nye fôrråvarer er mange, og inkluderer alt fra alger, krill, raudåte og insekter til produkter fra sopp og bakterier og animalske og vegetabilske biprodukter.

… fremtidens nye fôrråvarer er mange, fra alger, krill, raudåte og insekter til produkter fra sopp og bakterier og animalske og vegetabilske biprodukter

Norske havbruksselskaper har vært sentrale i å utvikle og eksportere moderne havbruk verden rundt. De norske fôrselskapene har ledet utviklingen innen moderne fôrproduksjon til akvakultur. Som selskaper med internasjonal spisskompetanse, og sentrale posisjoner i markedene, kan norske aktører stå sentralt i å skape forutsetningene for langsiktig bærekraftig vekst i fôret havbruk.

Denne satsingen på bærekraftig havbruk kan bidra med verdifull kunnskap og innovasjon med betydelig nytteverdi for sjømatproduksjon langt utover Norges grenser.

Å realisere en industriell satsing på norske fôrråvarer vil ikke bli lett, det løses ikke med et enkelt politisk vedtak og det kan ikke gjøres unna på et år. Desto viktigere er det at vi gyver løs på denne utfordringen nå.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.