Man skulle tro det var selskaper som vårt regjeringspartiene tenkte på da de skrev Hurdals plattformen. Likevel valgte regjeringen i året som gikk å gå til krig mot oss.
Vi slåss for mer enn 500 arbeidsplasser i Møre og Romsdal, og vi slåss for at mer av fisken som produseres i Norge skal foredles i Norge.
Kampen handler om mye mer enn grunnrenteskatt, og vi er løsningsorienterte. Vi har forslag som bidrar til å utvikle et bærekraftig norsk havbruk og skape tusenvis av nye arbeidsplasser, til glede både for distriktene og statskassen.
Laks er blitt verdens mest populære fisk, men i dag sender vi 75 prosent av fisken vi oppdretter rett ut av landet ubearbeidet. Det er det samme som å gi bort tusenvis av arbeidsplasser og milliarder av kroner i verdiskaping til utlendinger. Og mulighetene ligger ikke bare i filetene.
Akkurat nå så sitter forskere på prestisjetunge Stanford University i regi av Hofseth og forsker på hvordan restråstoff fra norsk laks kan hjelpe folk med kroniske tarmsykdommer.
Så hva skjer om norske politikere sier at oppdrettere skal skatte mindre om de leverer fisken til foredling i Norge?
Jo, det kan jeg svare på: Over natten vil det skape ny aktivitet, både for de som vil satse på å utvikle næringen og for et hav av underleverandører som skal bygge anleggene. Vårt forslag til løsning er at Stortinget vedtar redusert skattebelastning på laks og ørret videreforedlet med høy ferdiggrad i Norge, og fritak for produksjonsavgift for salg til norsk foredler.
Lus er oppdrettsnæringens største problem. Lus gir dårligere fiskevelferd, og slik situasjonen er i dag kan ikke næringen vokse. Men problemet kan løses ved å utvikle ny og bedre teknologi for lukkede merder i sjø. Vårt mål er at all fisken vi oppdretter i Storfjorden på Sunnmøre skal være fri for lus. Slik kan vi hindre påvirkning på villaks og annet liv i havet, og ikke minst kan vi gjøre slam fra næringen til en ressurs.
Akkurat som politikerne skapte incentiv for at det skulle lønne seg å kjøpe elbil i Norge, så kan de stimulere til bærekraftige investeringer i havbruk.
Hofseth har investert i utviklingskonsesjoner knyttet til prosjektet Egget i Romsdalsfjorden. Det innebærer stor økonomisk risiko å være blant de første med å skape lukket teknologi, og vi er oppe til eksamen hver dag. Uten politisk vilje til å satse på dette, klarer vi ikke å realisere slike prosjekter. Og det er ikke mye vi ber om. Vårt forslag er å innføre en miljøteknologiordning der én åpen konsesjon i sjø kan byttes mot tre konsesjoner i lukkede merder. Dette vil bidra til teknologiutvikling gjennom økte investeringer i bærekraftige konsepter og økt fiskevelferd.
Staten får inn skatter samtidig som vi skaper mer mat til verden.
Den dagen vi lykkes, ser vi store muligheter for å eksportere teknologien til andre land. Japanerne ser med interesse på teknologien, og ønsker å teste den på andre fiskearter enn laks og ørret.
Og så til forslaget om å innføre 40 prosent grunnrente. Vi i Hofseth er sterkt kritiske til forslaget, fordi det truer forretningsmodellen vår og ønsket om å skape verdier i Norge. Men vi er selvsagt positive til å bidra med både skatter og arbeidsplasser i de kommunene vi har aktivitet.
Lokal verdiskaping er en forutsetning for oss. Skal arbeidsplassene være attraktive, må vi også skape attraktive lokalsamfunn.
Et alternativ til grunnrenteskatt kan være innføring av en fast arealavgift for leie av sjøareal og en produksjonsavgift som økes progressivt i takt med hvor mye penger bedriften tjener. I tillegg foreslår vi at minstefradraget for betaling av grunnrenteskatt økes betydelig, slik at innretningen faktisk støtter opp under regjeringens egne uttalte ambisjoner om at grunnrenteskatten ikke skal ramme små og mellomstore oppdrettere.
Til nå har jeg brukt mye av tiden min i møte med kunder over hele verden for å selge fisk. I 2023 vil jeg bruke tiden min på å møte norske politikere. Det gleder jeg meg til. Det norske demokratiet er kunnskapsbasert, og vi har sterke argumenter.
Hofseth-konsernet driver i hele verdikjeden i sjømatsektoren, fra smolt og oppdrett til videreforedling, av både laks og ørret.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.