Fiskeoppdrett er en gigantnæring, og årlig eksporterer vi norsk laks for over 70 milliarder kroner. Samtidig ser vi en fiskedødelighet i mange norske oppdrettsanlegg som knapt tåler dagens lys, og som på sikt kan representere en trussel for hele næringen.
Målet bør være at norsk oppdrettsfisk skal være sterk, frisk og overleve frem til slakt.
I gjennomsnitt dør 15 prosent av fisken ved norske matfiskanlegg hvert år (tilsvarende 54 millioner i 2021), viser en rapport, publisert 8. mars av Veterinærinstituttet. I flere anlegg er dødeligheten over 30 prosent.
I tillegg døde 35 millioner settefisk, og i overkant av 40 millioner rensefisk i løpet av fjoråret.
Disse dystre tallene viser at fiskens helse og velferd ikke er prioritert i oppdrettsanleggene. Det er derimot ambisiøse vekstmål, som løses med økt produksjon. Men kriterier for økt produksjon tar ikke hensyn til fiskens velferd og dødelighet.
Er det riktig av myndighetene å gi økt produksjonsvekst til oppdrettere som ikke klarer å etterleve krav til god fiskehelse og lav dødelighet?
Vi trenger et politisk taktskifte for å sikre næringens fremtid og en bærekraftig utvikling. Det er feilslått å snakke om bærekraft i oppdrettsnæringen, dersom man ikke samtidig tar fiskehelsen på alvor. God fiskehelse- og velferd er avgjørende for å lykkes med Norges ambisjoner om økt vekst innen oppdrettsnæringen.
Forbrukerne stiller stadig strengere krav til produksjonen, og kan komme til å velge bort norsk oppdrettsfisk på tallerkenen hvis oppdrettsnæringen ikke leverer et mer bærekraftig produkt, uten titalls millioner av lik i lasten. Likevel er dette et tema som tilsynelatende er mer egnet i politiske festtaler enn et faktisk premiss for fremtidig produksjonsvekst.
Erfaringene med utviklingskonsesjonene viser tydelig at oppdretterne innretter sine handlinger etter de rammene som settes for vekst. Vi trenger derfor et system som belønner aktører som leverer gode resultater innenfor helse- og velferd, med produksjonsvekst.
Oppdrett av sterk og frisk fisk må bli et norsk konkurransefortrinn, et fortrinn våre naturgitte forutsetninger og opparbeidet kunnskap og kompetanse allerede legger godt til rette for.
Vi bør ha ambisjoner om å forebygge mer for å redusere dødeligheten. Nye konsesjoner bør gis med forutsetning om bedre helhetlig fiskehelse, og ikke bare knyttes til tiltak for å gi økt produksjon og mindre lakselus.
En viktig brikke for å komme dit, er et regelverk forankret i krav til god helse og velferd for fisken, og en forvaltning med tilstrekkelige ressurser til å føre tilsyn med at regelverket følges.
I 2021 ble søkelyset rettet mot Mattilsynets ressursmangel og de dyrevelferdsmessige konsekvensene for dyr på land. Dette er i høyeste grad også en realitet i akvatisk sektor. I tillegg til en økonomisk nedprioritering av Mattilsynet over tid, ser vi at en forbedring av dagens fiskehelse og -velferd også uteblir som følge av et defensivt Nærings- og fiskeridepartement. Dette kommer tydelig frem i utviklingen av konsesjonsregelverk i næringen, der fiskehelse og -velferd ikke er nevnt, og der produksjonsvekst og kontroll med lakselus er eneste kriterium.
Fiskehelsefaglig kompetansen må lyttes til og vektlegges når vi skal definere, regulere og videreutvikle fremtidens oppdrettsnæring.
Skal Norge fortsette å være en av verdens ledende sjømatnasjoner, er vi avhengige av at norsk oppdrettsfisk velges. Fisk med verdensledende velferd og helse er et konkurransefortrinn.
Nye konsesjoner bør gis med forutsetning om bedre helhetlig fiskehelse
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.