Professor Atle Guttormsen ved NMBU kritiserer oss i et innlegg i DN onsdag 6. november for «å velge våre tall» slik at grunnrenten i fiskeoppdrett skal bli «høyest mulig». Dette er direkte feil. Hans innvendinger er for øvrig grundig diskutert i vår rapport og rapporten til Havbruksskatteutvalget:

For det første kritiserer han oss for ikke å ha inkludert fisk som er under fôring i vårt kapitalbegrep. Det blir grundig diskutert i vår rapport. Innkjøp av fiskeyngel og fôr er innsatsfaktorer i produksjonen, og de er «innebygget» i varen som selges. Derfor trekkes kostnadene til disse i sin helhet fra når vi beregner grunnrenteinntekten.

Dersom vi skulle ta med fisk som står i sjøen i kapitalbeholdningen, ville det innebære at kostnadene til yngel og fôr ble trukket fra to ganger. Disse innsatsfaktorene skal dermed ikke betraktes på samme måte som innkjøpt kapitalutstyr som brukes om og om igjen for å «sette sammen» det ferdige produktet.

Mads Greaker
Mads Greaker
Lars Lindholt
Lars Lindholt

Vår beregningsmetode følger for øvrig de samme prinsippene som skatteregnskapet. Oppdrettsselskaper er ikke forpliktet til å føre investeringer i fisk i sjøen i regnskapets balanse, de kan i stedet kostnadsføre utgifter til fiskeyngel og fôr samme år (jf. Skatte ABC 2019).

For det andre hevder Guttormsen at vi har valgt en lav rente for normalavkastning på kapitalen i næringen. I rapporten diskuteres også valg av rente utførlig, og vi beregner grunnrenten i fiskeoppdrett under ulike forutsetninger om normalavkastningen på kapital. I en av beregningene bruker vi avkastningen på kapital for Fastlands-Norge under ett, som omfatter blant annet finansnæringen. Den har ligget på rundt 12 prosent de siste årene, men vår konklusjon holder fortsatt: Uavhengig av hvilken rente vi bruker, finner vi at det i snitt har det vært en betydelig grunnrente i norsk fiskeoppdrett siden år 2000.

For det tredje argumenterer han for at verdien av oppdrettslisensene burde vært med i kapitalbeholdningen. I en beregning av grunnrente ville det blitt helt feil – grunnrenten er jo nettopp den periodiserte verdien av lisensene.

Vi følger Guttormsen i at en ideell grunnrentebeskatning kanskje burde tatt høyde for at enkelte oppdrettere kan ha kjøpt lisenser på annenhåndsmarkedet til pris som tilsvarte den neddiskonterte verdien av fremtidig grunnrente i den tro at dagens skattesystem aldri ville endre seg. Dette forholdet er imidlertid utførlig diskutert i Havbruksskatteutvalgets rapport.

Fasiten er at havbruksnæringen har fått 97 prosent av tillatelsene gratis eller til under markedspris. Disse tillatelsene har siden år 2000 gitt opphav til en betydelig grunnrente, eller som det står på side 212 i Havbruksskatteutvalgets rapport; næringen har betalt under syv milliarder for noe som er verdt 200 milliarder.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.