DN 16. juli rapporterer at norske aksjefond har slått «markedet”og dermed gjort det bedre enn indeksfond. Det kan umiddelbart synes overraskende at dette skulle være tilfellet i Norge siden mye empiri fra internasjonale aksjemarkeder viser at såkalt «aktive» fond ikke slår indeksfond.
DN har også i en serie artikler vist at i kjølvannet av korona-krisen har det blitt et rekordstort antall nye privatinvestorer på Oslo Børs. Det er ikke nødvendigvis en hensiktsmessig investeringsstrategi som fortjener å bli hausset opp.
Også Folketrygdfondet hevder også at de har gjort det bedre enn «markedet». I masteroppgaven vår tok vi utgangspunkt i nettopp påstandene fra norske aksjefond og fra Folketrygdfondet om at de har vært systematisk bedre enn gjennomsnittet. Siden dette til sammen er to store aktører på Oslo Børs, var utgangshypotesen vår at dette syntes å være for godt til å være sant.
Argumentet for at småsparere bør velge indeksfond, hviler på enkel aritmetikk. I en artikkel fra 1991, «The Arithmetic of Active Management», skriver William Sharpe at siden indeksen følger gjennomsnittsverdien av børsnoterte selskaper, må avkastningen som gjennomsnittet av aktive investorer får, være omtrent indeks.
Det er derfor rimelig å legge til grunn at indeksfond og aktive forvaltere har omtrent samme forventet avkastning før kostnader. Grunnen til at indeksfond kan ha høyere forventet avkastning etter kostnader, er fordi kostnadene er lavere.
Sharpe poengterer at det ikke er umulig for det gjennomsnittlige aktive aksjefond å slå indeksen, selv etter de høyere kostnadene forbundet med hyppigere handel og mer informasjonsinnhenting. Dette forutsetter imidlertid at det må eksistere andre aktive forvaltere som betaler prisen ved å gjøre det systematisk dårligere enn gjennomsnittet.
For å undersøke hypotesen vår forsøkte vi en aritmetisk «bokholderøvelse»: Uten å justere for risiko forsøkte vi å beregne hvilke investorgrupper som har gjort det bedre enn gjennomsnittet og hvilke som har gjort det dårligere. I analysen tok vi for oss gruppene VPS benytter i sin statistikk om eierfordeling i børsnoterte selskap, som til sammen utgjør alle investorene på Oslo Børs. Gruppene var offentlig forvaltning, private foretak, aksjefond, individuelle investorer og utenlandske investorer. Vi utførte analysen ved å bygge en modell som estimerte avkastningen til den aggregerte porteføljen til de ovennevnte investorgruppene, basert på beholdsningsverdier og avkastning på industriindekser i en 15-års periode. Vi estimerte også den tilsvarende logaritmiske meravkastningen til Folketrygdfondet i samme periode.
Resultatene våre viste, til vår overraskelse og glede, at påstandene til både norske aksjefond og Folketrygdfondet ser ut til å ha støtte i data. I perioden vi analyserte, ser begge disse gruppene ut til å ha gjort det bedre enn gjennomsnittet, med andre ord «slått markedet». De andre gruppene som har gjort det bedre enn snittet, har vært private foretak og utenlandske investorer. Private foretak utmerket seg som den overlegne vinneren av gruppene i analysen, etterfulgt av aksjefond.
Resultatene våre viste videre at de som er dårligere enn gjennomsnittet, og dermed får ligningene til å gå opp, er individuelle norske investorer og offentlig forvaltning utover Folketrygdfondet. Siden formålet med det store deler av det statlige eierskapet på Oslo Børs ikke er høyest mulig avkastning, men å sikre norsk eierskap og hovedkontor i Norge, kan vi ikke nødvendigvis slutte fra dette at staten er en «dårlig investor». Resultatene indikerer at individuelle norske investorer sitter igjen som de store taperne i det norske aksjemarkedet.
Med andre ord er det i stor grad slik at norske aksjefond og Folketrygdfondet kan gjøre det bedre enn snittet er fordi individuelle norske investorer gjør det dårligere enn snittet.
Både vi og veilederen vår, Espen Henriksen, ble positivt overrasket og glade for at dataene viser at det ikke nødvendigvis er for godt til å være sant at norske aksjefond og Folketrygdfondet systematisk har vært bedre enn gjennomsnittet. Dataene og analysene våre viser imidlertid at grunnen til at norske aksjefond og Folketrygdfondet kan gjøre det bedre enn markedet, er at norske individuelle investorer gjør det systematisk dårligere enn markedet. Applausen for at rekordmange norske sparere forsøker å plukke aksjer på børsen for første gang, bør derfor være dempet.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.