I DN 16. november stilte Bård Bjerkholt spørsmål ved troverdigheten av ESG-analyser. Det er ikke vanskelig å forstå hans hjertesukk: «Når et selskap som ikke tolererer fagforeninger får toppscore på arbeidstagerrettigheter og kollektive forhandlinger, er det grunn til å lure på hvilke andre ting som sklir ubemerket gjennom ESG-kontrollen.»

Nye regelverk endrer sjelden noe over natten. Men nye bindende EU-regler kan føre til et uvant raskt skifte. Hvorfor?

Aversjonen mot grønnvasking inngår i en irreversibel megatrend, og de nye reglene er konkrete. EUs såkalte taksonomi stiller krav til at finansmarkedsaktører og store foretak rapporterer om bærekraft etter sammenfallende, bransjespesifikke kriterier. Privat kapital skal dreies mot bærekraftige investeringer og grønnvasking skal bekjempes. Kravene vil konkretiseres gjennom sektorspesifikke, tekniske kriterier.

ESG-forordningen pålegger finansbransjen omfattende opplysningsplikter om bærekraft. Et finansielt produkt vil eksempelvis bare kunne markedsføres som bærekraftig dersom nærmere definerte vilkår er oppfylt. Børsnoterte foretak pålegges å offentliggjøre hvilke andeler av egen portefølje, omsetning og utgifter som er bærekraftige i henhold til taksonomiens definisjon.

Reglene vil ikke løse alt. Det er likevel grunn til å tro at dagene for grønnmalte analyser uten substans er talte.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.