Frontfagsmodellen har tjent Norge godt. Norge har over tid hatt lavere arbeidsledighet og høyere lønnsvekst enn mange land vi liker å sammenligne oss med. Samtidig har vi hatt stabile priser.
Nå er vi i en situasjon der korona-nedturen er blitt erstattet av en opptur for norsk økonomi. Mange bedrifter går godt, og arbeidsledigheten har vært lav. «Flere i jobb» er et tverrpolitisk mål i Norge, og målet om arbeid til alle var i fjor nærmere enn på lenge. Renteøkningene har imidlertid satt bremsene på.
Ledigheten har begynt å øke, særlig blant de unge.
Hører man på de som mener økte renter er riktig medisin, skulle man tro målet om full sysselsetting er urealistisk og uansvarlig. Ifølge dem tåler ikke økonomien at flere kommer i jobb. Det går rett og slett for bra.
Steinar Juel er den siste i rekken av økonomer som mener at nå må bremsene på (DN 25. april).
Han skriver at «frontfagsmodellen trenger pengepolitikken». Mon tro om ikke det er omvendt.
Juel mener det er behov for en trussel om økte renter som ris bak speilet i lønnsforhandlingene, slik at ikke arbeidstagerne skal bli for heite på grøten og kreve for mye i lønnsvekst.
Men det er overhodet ikke slik lønnsdannelsen fungerer i Norge. Og det er heller ikke dette som er oppdraget til Norges Bank.
Lønnsforhandlinger handler om å fordele verdiskapingen. LO setter sine lønnskrav ut fra hva lønnsevnen i bedriftene er. Altså etter hvor stor kaken er. Dersom verdiskapingen er stor, er det mye å fordele. Og det gir rom for høye lønnskrav.
Juel er bekymret for stabiliteten i norsk økonomi, og peker på faren ved udisiplinerte arbeidstagere og uansvarlige lønnskrav. En svekket frontfagsmodellen er en større trussel.
Selvsagt kan økte lønnskostnader føre til at særlig bedriftene som er skjermet for utenlandsk konkurranse må øke sine priser. Men det vil ikke være relevant når LO neste år skal fremme nye lønnskrav. De baserer seg, som alltid, på lønnsevnen for de konkurranseutsatte bedriftene. Derfor setter ikke lønnsvekst i år fart i en lønns- og prisspiral.
Hva skjer dersom LO blir tvunget til å redusere sine lønnskrav, slik Juel tar til orde for?
Da vil kaken bli spist av noen andre. For det som ikke arbeidstagerne får, vil gå til eiere og ledere.
Frontfagsmodellen er hovedårsaken til at Norge har lavere ledighet enn de fleste andre land, og samtidig stabil prisvekst. Empirisk er det slik at land som klarer å koordinere lønnsveksten, har lavere arbeidsledighet enn land som ikke klarer det. At koordineringen i den norske lønnsdannelsen holder år etter år, er tegn på at alle parter over tid har sett seg tjent med et slikt utfall.
Koordinering er lettere å få til med en mer fleksibel pengepolitikk, enn en streng. En streng pengepolitikk gjør at arbeidstagerorganisasjoner – som tidligere vist av professor Steinar Holden – kan se seg mindre tjent med å holde koordineringen, fordi den langsiktige gevinsten ved koordinering kan bli mindre enn den kortsiktige gevinsten ved alenegang.
Mer generelt vil det å legge alt ansvar for prisutviklingen på renten kunne svekke organisasjonenes rolle, og dermed deres innsats for å opprettholde konkurranseevnene gjennom å kontrollere lønnsveksten ved lav arbeidsledighet.
Frontfagsmodellen har hatt ulik styrke og gjennomslagskraft gjennom historien. Men det er til det beste for norske økonomi og for alle arbeidstagere at den er sterk og kan fungere etter hensikten. Den er en sosial konstruksjon, som krever innsikt og kunnskap for å vedlikeholdes. Det gjelder både for arbeidslivets parter og offentlige myndighetsorganer.
I stedet for at pengepolitikken skal legge føringer på lønnsdannelsen, er det lønnsdannelsen som må få betydning for hvilken pengepolitikk som føres. Frontfagsmodellen gjør at det er større grunn for at pengepolitikken bør være mer fleksibel.
Det er krig og energikrise. Ting har reelt sett blitt dyrere. Og det er naivt å tro at det ikke vil påvirke prisene i Norge. Men en for streng pengepolitikk, som ikke tar hensyn til frontfagsmodellens virkemåte, vil bare gjøre ting verre.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.