I en kronikk i DN 14. april forsvarer arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen forslaget om å fjerne plikten til å gå av ved særaldersgrense med at dette er et gode for de ansatte. De som vil kan jobbe lenger.

Han forsøker også å skape et inntrykk av at det finnes et rop fra medlemmene våre om fjerne disse grensene som vi i hovedorganisasjonene overser.

Erik Kollerud
Erik Kollerud (Foto: Gunnar Lier)

Det han behendig glemmer å nevne, er hvorfor vi har særaldersgrenser i utgangspunktet, og at han med lovforslaget forsøker å kortslutte en lang forhandlingsprosess.

Plikten til å gå av ved aldersgrensen finnes fordi disse yrkene er avgjørende for sikkerheten og beredskapen vår. Samfunnet er avhengige av dem som jobber i disse yrkene er fysisk og psykisk på topp. Dagens lovverk bygger på at det er noen egenskaper som svekkes med alder. De fleste vil være enig om at det ikke er forsvarlig at den som skal bære deg ut fra 4. etasje når huset ditt brenner er 70 år.

Derfor har vi som samfunn satt en aldersgrense for disse yrkene, på samme måte som vi setter aldersgrenser for førerkort, stemmegivning og verneplikt.

Så hvorfor kan vi ikke bare fjerne plikten til å gå av og la de som vil og kan fortsette til de blir 67, slik regjeringen foreslår? Det finnes da mange 62-åringer som er like spreke som den jevne 40-åring?

Ja, det gjør det. Og befolkningen blir sprekere. Derfor var vi villige til å se på hvilke grupper som bør omfattes av særalder fremtiden, og hvor aldersgrensen skulle settes. Kanskje kan man på sikt utvikle et faglig og kunnskapsbasert system som objektivt kan vurdere om enkelte som ønsker å fortsette i disse yrkene etter aldersgrensen kan få gjøre det. Dette var en del av forhandlingene som statsråden forlot.

Røe Isaksen forlot også forhandlingene om hvilken pensjon de med særaldersgrense skal ha i det nye pensjonssystemet, der 30-årsregel og garantert nivå er borte. Med de nye reglene vil en brannmann som går av på aldersgrensen få 66 prosent pensjon fra han er 60 år til han er 67 år.

Etter 67 år får han pensjon etter det som er opptjent frem til 60 år. Siden han har færre yrkesaktive år enn andre, innebærer det en livsvarig pensjon på under 40 prosent av lønnen. Det er ikke til å leve av og er en hån mot dem som har viet yrkeslivet til å sikre oss andre.

Konsekvensen av dette, samt at pliktavgangen fjernes, kan bli at mange tvinges til å jobbe lenger enn de burde, for å få nok å leve av som pensjonister.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.