DN skriver på lederplass 15. april at en utvidelse av permitteringsordningen er å gi arbeidstagerne betalt ferie, og Høyres Heidi Nordby Lunde viser til det samme når hun advarer om pengebruken. Smitteverntiltakene som følge av koronakrisa førte over natten til at mange virksomheter måtte stenge ned eller innskrenke sin virksomhet. I noen bransjer fikk man i praksis forbud mot å drive næring, i andre bransjer forsvant inntektsgrunnlaget brått. Det har derfor vært behov for tiltak som kan hjelpe norsk økonomi og norske virksomheter gjennom koronakrisa.

LO har helt fra starten vært opptatt av å sikre norske bedrifter. Derfor er kritikken fra Høyre og DN mot vanlige arbeidsfolk som mister arbeidet sitt så dypt urettferdig og svært lite berettiget. Bygger dette tillit?

LO var først og sto lenge helt alene med å påpeke faren for misbruk av de ulike ordningene, og for at pengebruken skulle bli for stor, og vi har støttet kravet om begrensninger i utbytte for private virksomheter som mottar støtte. Det fikk ikke støtte hos regjeringspartiene, heller ikke Høyre. Svaret der var at man måtte ha tillit til bedriftseierne.

Det lyder derfor først og fremst litt hult når Heidi Nordby Lunde (H) etterlyser større edruelighet i de økonomiske krisetiltakene. Hennes edruelighet er nemlig forbeholdt arbeidstagerne. Det som utløser bekymringen er spørsmålet om permitterte arbeidstagere skal få full lønnskompensasjon lenger enn de 20 dagene Stortinget nå har vedtatt.

Det er verdt å minne om at lønnskompensasjonen første 20 dager er en følge av at Stortinget – med blant andre LOs støtte – vedtok å fjerne arbeidsgiverperioden for å lette bedriftenes byrde. Kombinert med at mange bedrifter tydde til forkortet varslingsfrist betydde det at mange over natten ble kastet ut i en permittering. Mye tyder på at mange vil bli gående permittert lenge.

Dagens Næringslivs poeng synes å være at permitterte bør komme seg i jobb. Det tyder på at avisen har en litt svak forståelse av permitteringsinstituttet.

Selve hensikten med permitteringsinstituttet er at arbeidstagerne ikke skal søke annet arbeid ved en midlertidig nedstengning av driften. Hvis de gjør det, vil kompetansemiljøer Norge har brukt tiår på å bygge opp forvitre, og landets konkurranseevne svekkes. Det er altså ikke først og fremst av hensyn til arbeidstagerne, men av hensyn til bedriftene og nasjonen, at vi har denne ordningen.

Arbeidstagernes «jobb» er å stå klare til å sette i gang igjen så snart situasjonen åpner for det. Da er det hverken ønskelig at de har søkt seg til andre bransjer permanent, eller at de står med hodet i jordbæråkeren med en tre måneders bindende arbeidskontrakt. Det er heller ikke lovlig.

Derimot bør bedriftene og myndighetene sammen legge til rette for at ansatte kan få styrket sin kompetanse og oppdatert sine kunnskaper under koronakrisa. Det kan bety at Norge står sterkere økonomisk etter krisa enn vi ellers ville gjort. Dette er det området LO har brukt aller mest ressurser på overfor myndighetene de siste ukene.

Høyres og DNs omsorg for statskassa, når de vil begrense arbeidstagernes rettigheter, er rørende men hul. Vi fikk ingen støtte når det gjaldt kompensasjonsordningen til bedrifter.

Det er arbeidstagerne som betaler for de ulike støtteordningene over skatteseddelen. Det er ingen grunn til at de skal bære ekstraregningen gjennom lønnskutt, mens eierne står fritt til å ta ut de utbyttene de ønsker.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.