Begeistringen var stor da Europa og Norge fikk på plass nye personvernregler for to år siden. Dessverre har ikke håndhevingen stått i stil til forventningene – og et utall viktige saker står fortsatt på vent. Det er ikke bare skuffende, men også urovekkende og uakseptabelt.
Lovgiverne lover oss et vern som vi de facto ikke har.
Personvernforordningen, også kjent som GDPR, setter strenge krav til innsamling og behandling av personopplysninger. For eksempel er det et krav om at selskaper som samler inn personopplysninger, har fått et informert og uttrykkelig samtykke fra brukerne.
Dessverre er det en rekke eksempler på at dette ikke blir fulgt.
Forbrukerrådet avdekket blant annet tidligere i år hvordan selskaper samler inn informasjon fra et utall apper, uten at brukerne har noen forutsetning for å skjønne hva som samles inn, hvem dataene deles med, og hvordan disse benyttes.
I 2018 klaget vi og andre forbrukerorganisasjoner også inn Google til flere europeiske datatilsyn for hvordan selskapet gjennom utspekulert design lurer og dytter brukerne til å godta å bli sporet døgnet rundt.
For hvor vi er, sier svært mye om hvem vi er, vår fysiske og psykiske helse, seksuelle orientering, religiøse tilhørighet og politiske tilknytning. At all denne informasjonen blir sammenstilt med andre spor vi legger igjen på nett, gjør at disse selskapene får et ekstremt detaljert bilde av hver og en av oss.
Klagen mot Google er etter vårt syn prinsipielt viktig for hvordan selskapene innhenter «OK» fra oss. Eksemplene er mange på at vi dyttes og lures til å si ja til innsamling og bruk av våre personopplysninger. Her må det stilles langt strengere krav til selskapene og hvordan de opptrer.
Klagen ble protokollmessig videresendt fra det norske datatilsynet til Irland, hvor Google har sitt europeiske hovedkontor. Etter snart to år har lite skjedd, både med vår og andres klager. Det irske datatilsynet, som er ansvarlig for å håndheve saker mot de fleste store, amerikanske selskapene, har så langt ikke fått ferdigbehandlet en eneste sak.
For mens regelverket er solid, så er oppfølgingen så langt mindre å skryte av. At vi har et aktivt datatilsyn i Norge er bra, men det er ikke nok. Mange av de viktige sakene som må håndheves på tvers av landegrenser, ender opp hos tilsyn med manglende ressurser.
Skal vi få sving på håndhevingen, må Europakommisjonen sikre at datatilsynene har mulighet til å følge opp. Ressursene må stå i stil til ansvaret, og det må i større grad legges til rette for at tilsynene samarbeider, slik at det ikke oppstår flaskehalser og sakene forsvinner inn i byråkratiske møller.
At klagene ofte må sendes til et annet land, er også en utfordring, fordi den som klager må kjenne til særegne nasjonale krav. For selv om personvernforordningen er ens for hele Europa, så regulerer nasjonal lov langt på vei kravene som stilles til selve klagen, og hvem som kan representere klageren.
Forbrukerrådet har selv brukt mye tid og ressurser på å oppfylle de formelle kravene. Og det er ingen uenighet om at terskelen er høy for å føre lignende saker, både for oss – og ikke minst personer som står mer eller mindre alene mot noen av verdens største selskaper.
Forbrukerrådets europeiske søsterorganisasjon henvender seg i disse dager til Europakommisjonen med en sterk bekymring over at GDPR-forordningen er blitt svakt håndhevet. Gjennom det arbeidet som blant annet Forbrukerrådet har lagt ned for å synliggjøre, avdekke og klage inn gjennomgående brudd på personvernlovgivningen, har norske politikere blitt kjent med at slike brudd også rammer norske forbrukere. Vi forventer at regjeringen følger dette opp både nasjonalt og internasjonalt.
For skal vi høste fruktene av personvernlovgivningen og sørge for at forbrukere beskyttes mot misbruk, må regelverket håndheves. Skjer ikke dette, vil tilliten til regelverket forsvinne – og selskapene kan fortsette å ture frem uten frykt for hverken represalier eller bøter.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.