Lagring av bilder på internett er stadig et hett tema, spesielt de senere år med billeddeling på sosiale medier. Datatilsynet lanserte i 2010 tjenesten Slettmeg.no, som bistår personer som ønsker å få informasjon, bilder og videoer slettet fra internett. Slettmeg.no opplever stadig økende pågang av personer som vil ha slettet bilder og falske profiler. I den sammenheng er det påfallende at dersom en fotograf tilknyttet billedbyrået NTB Scanpix noen gang har tatt et bilde av en person, ligger det tilgjengelig for allmennheten på Scanpix' egen nettside, i uoverskuelig fremtid. Scanpix nekter å slette bilder fra sin database.

Scanpix' database er søkbar, slik at bildene også genererer treff på Google. Bildenes tilgjengelighet er ikke avgrenset i tid, og alle kan foreta søk i denne databasen. Kan det virkelig være slik?

Bildebestemmelsen i åndsverkloven § 45c sier at hovedregelen er at et fotografi som avbilder en person ikke kan gjengis eller vises offentlig uten samtykke fra den som er avbildet. Dette gjelder imidlertid ikke uten unntak. Dersom den avbildede har en aktuell og allmenn interesse, eller avbildningen av personen er mindre viktig enn hovedinnholdet i bildet eller bildet gjengir forsamlinger, demonstrasjoner eller andre hendelser som har allmenn interesse, kan bildet gjengis offentlig uten samtykke.

Advokat Sanaa Ashraf i Gram, Hambro & Garman Advokatfirma. Foto: Gram, Hambro & Garman.
Advokat Sanaa Ashraf i Gram, Hambro & Garman Advokatfirma. Foto: Gram, Hambro & Garman. (Foto: Gram, Hambro & Garman.)

Det er ovennevnte unntak Scanpix bruker som grunnlag når byrået velger å ikke slette personbilder fra sin database. Scanpix har hevdet at åndsverkloven § 45c ikke gir grunnlag for å kreve fjerning av allerede publiserte bilder, dersom disse i første omgang ble publisert med grunnlag i unntaket for aktuell og allmenn interesse. Det er her Scanpix trår feil.

Både vilkåret om aktualitet og allmenn interesse setter begrensninger for en slik fortsatt offentliggjøring som Scanpix opererer med. I den gamle fotografiloven av 1960, hvor § 45c tidligere befant seg, ble uttrykket «dagshendingar» brukt. Ordet dagshending betyr at bildet omhandler noe som er aktuelt og allment her og nå, slik at det også har sin naturlige begrensning i tid. Derfor er det klart at unntaket om aktuell og allmenn interesse har en tidsbegrensning – det er sjeldent et nyhetsoppslag har en evigvarende interesse. Et eksempel på dette er Høyesteretts behandling av saken mellom Se og Hør og ekteparet Diana Ross og Arne Næss i 1995. Saken dreide seg om en eventuell krenkelse av fotografens rettigheter. Se og Hør hadde avfotografering av ekteparet med barn fra et videoopptak som bladet ville gjengi. Dette fikk det ikke medhold i, idet Høyesterett kom til at dette ikke var en dagshending.

Enda klarere har var Høyesterett i 1987, da retten behandlet en sak om publisering av bilder av en soningsfange i forbindelse med fremstilling for retten. Her uttalte Høyesterett at «i kravet til aktualitet ligger det en tidsavgrensning: Det kan være at den det gjelder må tåle å bli avbildet i en bestemt situasjon eller tidsrom, men at han senere må ha krav på beskyttelse mot den publisitet som ligger i ny avbildning.» Her vil blant annet tidsforløpet ha betydning.

Dette betyr at Scanpix' praksis og rettslige vurdering er i strid med loven. Byrået plikter enten å slette bildene fra sin database, eller i alle fall tilrettelegge det slik at bildene ikke er søkbare når aktualitet og allmenn interesse opphører. En klargjøring av loven er lovgiverens ansvar – ny åndsverklov står allerede på trappene, dessverre uten at dette er nærmere regulert i høringsnotatet.

Sanaa Ashraf, advokat i Gram, Hambro & Garman Advokatfirma(Vilkår)