Jeg har syv ganger høyere sannsynlighet for å bli skallet enn menn som ikke bærer genvarianten Gs122. Det fikk jeg vite da jeg sendte spyttet mitt til gentesting i USA. Samtidig samtykket jeg til at mine data kan brukes til helseforskning. Kan mitt dna brukes til å lage livreddende medisiner, så deler jeg villig.

Men ikke alle tenker sånn.

Ifølge en personvernundersøkelse Opinion har gjennomført for PwC, er fire av ti nordmenn skeptiske til å gi fra seg personlige data.

Vi gir heller fra oss opplysninger til Facebook enn til databanker for å redde liv.

Vi trenger løsninger for trygg databehandling i forskning og utvikling, og digitaliseringsminister Nikolai Astrup (H) gjør rett i å trekke frem dette i arbeidet med nye strategier.

Vi skaper nye persondata hver dag. Våre data er ikke så interessante hver for seg, men kombineres de i store datasett som muliggjør statistisk analyse og maskinlæring blir det spennende, enten målet er helsegevinster eller andre profitable anvendelser. Og ingen tvil om at dette er god butikk; for eksempel fikk DNA-analyseselskapet 23andMe i fjor over 2,5 milliarder kroner for eierandeler og samarbeidsavtale med et stort farmasiselskap, takket være DNA-dataene de samler inn fra kunder over hele verden.

Ironisk nok er det lettere å dele helsedata med et profitt-selskap i USA enn med norske forskere. Innelåste data gjør at forskningsmuligheter går tapt, og selskaper i datadrevne bransjer blir utkonkurrert av selskaper i land med færre restriksjoner.

En mulig løsning er en trygg «databank» hvor vi kan samle våre persondata fra offentlige og private kilder. Der vi bestemmer hvem som kan bruke våre data til hva.

Noen formål kunne fått dataene gratis, som medisinsk forskning. Andre ville vi tillatt kun hvis vi fikk betalt, eller ikke i det hele tatt.

Mange selskaper er allerede i gang med slike databanker. Kanskje blir dette nok en tjeneste i porteføljen til de utenlandske teknologigigantene. Det ville vært synd. En sentral markedsplass for persondata med godt personvern kan gi et stort løft til norsk forskning og utvikling av kunstig intelligens-produkter og -tjenester. Med høy tillit og godt driv i digitaliseringen har Norge alle muligheter til å gi innbyggerne plattform og verktøy for å samle og forvalte sine persondata. Men det haster.

Jeg vet jeg kanskje blir skallet, men jeg vil at mitt dna og mine persondata også kan bli brukt til noe viktigere: Som å redde liv og skape store verdier.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.