Når regjeringen vil endre bestemmelsen om dispensasjon i plan- og bygningsloven, høres det kanskje ut som noe teknisk, byråkratisk og uviktig. Men i realiteten kan dette få stor betydning for ditt og mitt nærområdet og påvirke hvem som bestemmer hvordan våre byer og tettsteder utvikles.
Endringen vil sikkert glede mange utbyggere og eiere som vil bygge litt på terrassen, men som innbyggere bør vi også være skeptiske. Her er fem grunner til at du bør være på vakt:
1. Mindre medvirkning og svakere kunnskapsgrunnlag
Når en ferdigbehandlet kommuneplan foreligger har fylkeskommunen og statlige sektormyndigheter vært involvert, i tillegg til at innbyggere og interesseorganisasjoner har hatt anledning til å medvirke. Dette bidrar til at sakene blir godt opplyst, men også til demokratisk kontroll over et svært viktig samfunnsområde, nemlig hvordan kommunens areal blir brukt.
Når beslutninger om arealbruk tas ved dispensasjon, er kravene for høring og medvirkning langt mindre omfattende. En mer liberal bruk av dispensasjoner vil dermed svekke muligheten hver og en av oss har til medvirkning i hvordan nabolaget, byen eller tettstedet vi bor i utvikles.
Resultatet kan fort bli at interesser og hensyn som av god grunn er blitt vektlagt i de kommunale planprosessene, må vike i behandlingen av enkeltsaker. Innbyggere som har engasjert seg, og fått gjennomslag, for å styrke det nære friluftslivet eller strandsoner i kommunale planer, må se at de samme beslutningstagerne prioriterer andre interesser når det kommer til stykket, uten at de får mulighet til å komme med sine synspunkter. Når beslutninger tas ved dispensasjon reduseres også interesseorganisasjoners (som DNT, kulturminnevern og miljøvernorganisasjoners) mulighet til å opplyse politikere og administrasjon før vedtak fattes.
2. Naturen og allemannsretten kan bygges ned – bit for bit
Sivilombudsmannen har nylig undersøkt hvordan tre utvalgte kommuner praktiserer bestemmelsene som blant annet skal sikre allmennheten tilgang i strandsonen. De fant at cirka fem av seks søknader om dispensasjon blir innfridd og at flertallet av vedtakene var mangelfulle, eller begrunnet med ulovlige hensyn eller hensyn som har liten vekt. I lys av undersøkelser som dette er det vanskelig å se hvorfor det er behov for å gjøre det enda lettere å gi dispensasjon.
Manglende langsiktig og målrettet styring av arealbruken bidrar til at viktige natur- og friluftsområder bygges ned, bit for bit. Med økende bruk av dispensasjoner, der utbyggere kan ta bakveien for å få omgjort kommunale planer, blir det mindre rom for en enhetlig og langsiktig styring der man tar hensyn til natur- og friluftslivsverdier. Naturvernforbundet har anslått at vi mister cirka 30 «fotballbaner» med villmark hver dag. Arealendringer utgjør den største trusselen mot norsk naturmangfold. Økt bruk av dispensasjoner vil gjøre det enda vanskeligere å sikre en helhetlig og langsiktig plan for våre felles ressurser.
3. Kan føre til økt korrupsjon og mindre tillit til myndigheter
Ved å gi kommunene økt mulighet til å gi dispensasjon risikerer vi at medvirkning til kommunale planer blir en demokratisk skinnprosess. Det kan på sikt svekke innbyggernes interesse for å engasjere seg i planprosesser hvis kommunene uansett har anledning til å se bort fra planene på senere tidspunkt.
Vi ser også at det ofte er tette bånd mellom folkevalgte, administrasjon i kommunene og personer som representerer utbyggerinteresser. Det er heller ikke sjeldent at folkevalgte og ansatte selv har utbyggingsinteresser. Systemet må være rigget for å håndtere slike situasjoner, blant annet gjennom habilitetsregler, regler om innsyn og offentlighet og i siste instans straffebestemmelser. Planprosesser er omfattende og ressurskrevende, men de innebærer flere skranker som også kan bidra til å sikre tillit til beslutninger om arealbruk.
Utvidet adgang til å gi dispensasjon kan føre til større press på dem som tar beslutninger i kommunen, dårligere muligheter for innsyn i hvilke interesser som blir avgjørende og i verste fall mer korrupsjon. Vi venter nå på dom i «Tjøme-saken», der en arkitekt og en tidligere bygningssjef er tiltalt for grov korrupsjon ved behandling av byggesøknader.
4. Mindre forutsigbarhet
Innbyggere, utbyggere, interesseorganisasjoner og naboer må ha forutsigbarhet når det gjelder kommunens arealer. Plan- og bygningslovens plansystem er det viktigste verktøyet for forutsigbarhet og langsiktighet i arealbruken. En økning av adgangen til dispensasjon svekker virkningen av planene og derfor også forutsigbarheten de gir. Både nabolag og eiendomskjøpere bør kunne stole på bestemmelsene de finner i gjeldende reguleringsplaner.
5. Svekkes mulighet for sosialt inkluderende omstilling?
I forskningssenteret Include arbeider vi med spørsmålet om hvordan overgangen til lavutslippssamfunnet kan være rettferdig. I plan- og bygningslovens regler om medvirkning har vi et redskap som kan bidra til at ulike grupper blir hørt. Kommunal- og moderniseringsdepartementets foreslåtte endringer vil svekke mulighetene for medvirkning i saker som gjelder arealbruk. Dermed påvirker forslaget også mulighetene for en sosialt inkluderende overgang til lavutslippssamfunnet.
Høringsfristen for departementets lovforslag er nå ute, og neste steg mot lovendring er en proposisjon som skal behandles i Stortinget snart. Vi er sterkt uenige i at regjeringens forslag presenteres som mer demokratisk, når det i realiteten risikerer å begrense viktige sider ved lokaldemokratiet drastisk, og vil fraråde storting og regjering på det sterkeste å gå videre med dette forslaget.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.