DNBs Kjersti Haugland beskriver i kronikk i Dagens Næringsliv 26. september – «Nå ser vi grønne avtrykk i økonomien» – at en eventuell nedleggelse av norsk petroleumsindustri vil føre til høy arbeidsledighet og betydelig innstramning i finanspolitikken. Samtidig opplevde vi nylig et lokalvalg der nyetablerte Folkeaksjonen Nei til mer Bompenger (FNB) gjør et brakvalg.

Hva er så sammenhengen mellom Hauglands økonomiske frempek og en valgsuksess basert på strid om 20-kroninger, i et av verdens rikeste land?

FNBs velgerskare kan grovt sett deles inn i to grupper: De som virkelig kjenner økte bompengeutgifter på privatøkonomien, og de som er misfornøyd med gjennomføring av nye veiprosjekter og skjev skattebyrde, samt at lite bompenger faktisk returneres til veiutbygging.

Den franske motstandsbevegelsen med gule vester samlet i fjor rundt 280.000 mennesker til opprør, fordelt på over 2000 ulike steder. Protestene handlet i all hovedsak om økte drivstoffpriser på om lag 30 øre per liter for bensin og 60 øre for diesel. Avgiftsendringen er relatert til utfasing av fossile biler, som Frankrike har planlagt skal skje innen år 2040.

Og her er det en klar fellesnevner til bompengeopprøret, at folk føler seg urettferdig behandlet, noe som kjennes ikke bare i følelser, men også som smerter i lommebøkene.

Men er ikke motivet bak bomringene i norske byer og økte drivstoffpriser i Frankrike gode og viktige miljøtiltak, ja helt nødvendige tiltak?

Som geolog i oljebransjen er jeg vant til å jobbe med komplekse beslutningsprosesser basert på store datasett. Vi snakker om trillioner av datapunkt fra en enkelt brønn. Erfaring har vist meg at enkle prosjekter noen ganger godkjennes over mer kompliserte prosjekt. Det skjer ikke nødvendigvis på grunn av økonomi eller risiko, men fordi prosjektene er vanskelige å forstå. Beslutningstager føler seg mer komfortabel med å gå for det enkle prosjektet.

Slik tror jeg også at våre politiske valg fungerer. Uten full oversikt blir det lett å gi stemmen til partier som FNB og MDG. De presenterer klare og enkle budskap som skiller seg fra de andre partiene. En enklere beslutning og en enklere stemme å gi, men ikke nødvendigvis et klokt valg på lang sikt.

La oss ta Hauglands beskrivelse enda lenger og leke litt med tanken om avvikling av oljeindustrien innen 2035. Innen valgåret 2029 er cirka 200.000 arbeidsplasser lagt ned, og statens skatteinntekter er nært halvert. I fjor var inntekter fra olje- og gassindustrien på cirka 208 milliarder kroner, mens tilhørende utgifter var 25 milliarder.

Hverken nye inntektskilder eller redusert forbruk vil ha særlig stor effekt frem til år 2029. Da kommer vi til fellesnevneren for bompenger og olje. For hva blir prisen på denne nedstengningen?

Jo, det blir i all hovedsak økte skatter og avgifter for alle i Norge, og privatøkonomi og offentlige budsjetter vil lide.

Protesten vi ser i dette valget, og som utfolder seg i Frankrike, vil være småtterier mot det vi kan vente oss i en slik situasjon. Og kan protestene avfeies med grønne absolutter og Parisavtalen?

Nei, fordi FNs klimapanels rapport fra 2018 inkluderer olje og gass som en tredjedel av energimiksen i 2050, samtidig som man oppfyller Parisavtalen.

Jeg er bekymret. Hva skjer når folket føler seg urettferdig behandlet, slik vi har sett i Frankrike? Hva ville skjedd om alle startet å reise kollektivt i morgen – hvem hadde da tatt regningen for utbygging av bane og sykkelveier?

Norge trenger ansvarlige politikere som forplikter seg på å ta beslutninger basert på mange datapunkt. De siste 20 årene har alle regjeringer økt pengebruken. Fremskritt mot det grønne skiftet og en ny økonomisk situasjon starter ikke med å fjerne bompenger, men ved at politikken tilføres kunnskap.

Vi kan ikke gi makten til partier som har et enkelt spor, når «jobbeskrivelsen» inkluderer håndtering av 1000 ulike spor.

Men fremtidens grønne utfordringer krever at vi også forstår mekanismene bak FNBs valgsuksess.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.