Regjeringen har det siste året lagt stor prestisje i å holde inflasjonen lav. Slagordet er «trygg økonomisk styring». Et «stramt budsjett» er ifølge regjeringen nødvendig for ikke å øke inflasjonen ytterligere, som igjen vil kunne føre til økt arbeidsledighet og nedgangstid.

Budskapet er: Vi kan ikke gjøre mer for dem som sliter økonomisk nå, for det vil gjøre vondt verre.

Det kan høres fornuftig ut å holde igjen. Problemet er bare at problembeskrivelsen er feil.

Flere fagøkonomer har i senere tid kritisert regjeringen for å overdrive virkningen av å holde igjen på pengebruken. Martin B. Holm ved UiO og Marius G. Hov har anslått at en økning i oljepengebruken på 30 milliarder kroner vil gi 0,1 prosentpoeng økning i inflasjonen. De etterlyste i DN 4. januar finansminister Trygve Slagsvold Vedums egne beregninger.

Nå har beregningene kommet i form av svar på et skriftlig spørsmål fra meg til finansministeren: En varig økning i pengebruken på 30 milliarder kroner vil ifølge hans modeller øke inflasjonen med 0,15–0,45 prosentpoeng et par år frem i tid. Å bruke fem eller ti milliarder mer i år ville altså hatt forsvinnende liten effekt.

Det er et riktig grep nå i dyrtiden å få ytelsene opp. De som mottar ytelser, ville kommet betraktelig bedre ut om vi hadde brukt noe mer penger på overføringer til dem, uten at inflasjonen ville løpt mer løpsk av den grunn. Det er tallenes tale.

Likevel hevder regjeringen at et stramt budsjett har vært nødvendig for ikke å forverre inflasjonen – ja, faktisk at det ville være «ekstra urettferdig» å bruke mer penger nå. Etterspørselen må dempes, mener regjeringen.

Det vil i praksis bety at arbeidsplasser må ofres. Hvorfor mener regjeringen det?

Det kommer også frem i finansministerens svar til meg. Vedum og hans departement er redd det skal gå med Norge slik det gikk med Storbritannia da Liz Truss tok over. Truss foreslo gigantiske lånefinansierte skattekutt til de rike, med stor innvirkning på finansmarkedene og tilliten til den økonomiske politikken.

Regjeringens påstand om at bare vi bruker litt mer penger enn det regjeringen har bestemt seg for, vil en ustoppelig lønns- og prisspiral være den trolige konsekvens, viser seg å være basert på frykt.

Jeg mener det er riktig å være varsom i urolige tider. SV vil for eksempel holde igjen på en del store samferdsels- og byggeprosjekter, og øke skattene for de som har mest. Regjeringen har gjort mange riktige prioriteringer, som vi i budsjettavtalen for 2023 støtter. SV sørget for mange tiltak som hjelper folk med dårlig råd, som økt minstepensjon, økt barnetrygd, økt studiestøtte, økte barnetillegg i trygdeytelser og økte utbetalinger til uføre, og i tillegg fikk sosialhjelpsmottager tusen kroner ekstra før jul.

SV mener heller ikke at det er nødvendig å bruke mer oljepenger for å hjelpe folk. Det er mer enn nok penger i det norske samfunnet. I vårt alternative statsbudsjett viste vi hvordan vi kan sikre mer penger til folk gjennom skatt og omfordeling, uten å bruke mer oljepenger. Men hvis det ikke er mulig å få regjeringen med på å øke skattene mer, er det å bruke noe mer oljepenger et alternativ vi må diskutere for å sikre folk mat og varme i møte med dyrtid.

Folk står i matkø i Norge i 2023, med et rødgrønt flertall på Stortinget. Da kan vi ikke la oss styre av frykt, men av gode økonomiske analyser og politisk vilje.

Tilliten til den økonomiske politikken blir ikke svekket av at de som har minst, får litt mer.

Mer penger til de med dårlig råd har en sikker effekt – de med dårlig råd får mer penger. Det er det rødgrønne flertallets oppgave å sørge for det.

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.