Ap setter systemet foran menneskene, hindrer innovasjon

«Vi vil fjerne eller kraftig redusere bruken av markedsmekanismer i alle deler av velferdsstaten», lød valgkampløftet som Arbeiderpartiets leder lanserte forrige uke. Jonas Gahr Støre vil private krefter i velferden til livs og tar med det en kraftig venstresving som kan true både arbeidsplasser og velferd.

Politikernes viktigste oppgave er å sørge for at både befolkningen og fremtidige generasjoner får de velferdstjenestene som de forventer og har krav på. Etter hvert som vi blir flere eldre og får færre oljekroner å rutte med, blir den oppgaven mer krevende. Høyres løsning er å skape mer og inkludere flere for å sikre skatteinntekter som kan finansiere et godt velferdstilbud – uavhengig av hvem som leverer tjenestene.

Arbeiderpartiet har på sin side tydeligvis latt seg styre av sine ideologiske skylapper. De vil ekskludere private tjenestetilbydere fra å yte velferdstjenester og er åpenbart ikke redd for å måtte øke skattene for å få det til.

Les Jonas Gahr Støres kronikk: Det trengs kraftfulle tiltak

Konsekvensen er at de setter systemet foran menneskene. Det er jo et paradoks, all den tid systemene er til for menneskene.

Jeg tror de fleste mennesker er mer opptatt av kvaliteten på tjenesten de mottar enn hvem som leverer den. Det spiller ingen rolle om barnehagen er offentlig eller privat, så lenge det offentlige finansierer tjenestene og barna får en trygg og lærerik barnehagehverdag. Det er vel underordnet om veiene som bussen kjører på er bygget av Statens vegvesen eller Nye Veier – så lenge de bygges ut så raskt og effektivt som mulig. Og logoen på toget er ikke avgjørende så lenge man kommer seg fra A til B på en effektiv og klimavennlig måte.

Arbeiderpartiet hevder at de ønsker en «tillitsreform» i offentlig sektor, og viser til at de vil fjerne målstyringen i staten. Men målstyring er hverken mer eller mindre enn at politikerne setter overordnede mål for hva den offentlige virksomheten skal få til, og så får virksomheten frihet til å jobbe mot disse målene på den måten de selv ønsker.

Alternativet til målstyring er detaljstyring. Og når Arbeiderpartiet foreslår å fjerne private innslag i velferdstilbudet og sørge for at alle tjenester utføres i offentlig regi, betyr jo det at offentlig sektor skal styre det meste – og at det blir lite rom for å samarbeide, samhandle, og lære av private aktører. Det vil gi mindre innovasjon og økte offentlige utgifter, og det vil true både fremtidig velferd og tusenvis av arbeidsplasser.

At de kaller forslaget en «tillitsreform» vitner bare om at bakgrunnen for forslaget er at de ikke har tillit til private aktører.

Etter at regjeringen tiltrådte i 2013, har vi gjort et betydelig arbeid for å kutte ned på antall mål og styringssignaler i staten. Vi har store ambisjoner for å utvikle enda bedre offentlige tjenester, og har derfor noen tydelige og klare mål for hva de offentlige virksomhetene skal levere. Men kommunene og virksomhetene må ha frihet og handlingsrom til å ta i bruk innovative arbeidsmetoder og løse oppgavene på den måten som virker best etter de lokale forholdene.

Noen ganger er det best at det offentlige gjør jobben selv, andre ganger er det mer hensiktsmessig å benytte kompetansen i store bedrifter, ildsjeler i ideell virksomhet, sosiale entreprenører eller kanskje en kreativ og engasjert gründer i en oppstartsbedrift.

Det gjøres veldig mye godt arbeid i offentlig sektor. Dessverre kan det virke som at Arbeiderpartiet derfor tror at det offentlige har monopol på gode ideer. Det er bare én taper når man tenker slik, og det er innbyggerne som får dårligere og dyrere tjenester.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.