Partiene Høyre, Arbeiderpartiet og Senterpartiet varslet nylig at de går inn for å vedta en ny lovhjemmel, politiregisterloven § 65a, som vil gi PST mulighet til å masseinnsamle data i «bulk» fra åpne kilder.
Altså data som er tilgjengelig for oss alle på internett.
Endringene i politiregisterloven er betydelige og av prinsipiell karakter. I dag må det vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle om informasjonen er relevant for løsning av PSTs samfunnsoppdrag, før den kan lagres i systemene.
I samme lovproposisjon er det foreslått å lovfeste PSTs oppdrag som innenlands etterretningstjeneste i politilovens § 17. Hensikten med de to lovbestemmelsene er å sette PST bedre i stand til å utarbeide etterretningsanalyser og -vurderinger av ulike trusler, trusselaktører og -fenomener. Dataene fra åpne kilder vil bli lagret i fem år, men kan etter en nærmere vurdering lagres i inntil 15 år.
I praksis vil den foreslåtte lovbestemmelsen i politiregisterloven § 65a bety at svært mye informasjon som ikke er relevant for PSTs oppdrag, også vil bli lagret i tjenestens systemer. Dette kan være alt fra avisartikler, blogger, videoer, innlegg i kommentarfelt, på forum, åpne databaser og innlegg på sosiale medier.
Det er forståelig at PST har behov for å masseinnhente data fra åpne kilder i «bulk». Med de enorme informasjonsmengdene som i dag genereres på digitale plattformer, vil informasjon som kan knyttes til terror, spionasje, sabotasje og cybertrusler med mer, også befinne seg på det åpne nettet. For å være i stand til å identifisere aktører og fenomener som i fremtiden kan representere alvorlige trusler mot nasjonal sikkerhet, er evnen til å fange opp utviklingstrekkene tidligst mulig avgjørende.
Samtidig innebærer innretningen på politiregisterloven § 65a dilemmaer i et ytringsfrihetsperspektiv og i forholdet mellom borger og stat. Justisdepartementet argumenterer i høringsnotatet og lovproposisjonen (Prop 31L) som ligger til grunn for lovforslaget, for at inngrepet er begrenset ettersom informasjonen allerede er tilgjengelig på internett.
Det er likevel ikke helt uproblematisk at staten, som forvalter av voldsmonopolet, innvilges lovhjemler som gir den mulighet til å lagre enorme mengder informasjon om nordmenn, som ikke direkte kan knyttes til lovbrudd eller trusselaktivitet.
En av hovedutfordringene med lovforslaget er at departementet i forarbeidene til lovene knapt har berørt de vanskelige avveiningene som oppstår når hensynet til nasjonal sikkerhet skal balanseres mot borgernes grunnlovfestede krav på ytringsfrihet og fravær av statlige inngrep.
Tydeligst går dette frem av høringsnotatet, der departementet bruker ett enkelt eksempel for å illustrere at PST etter dagens lovverk ikke har tilsvarende anledning som journalister til å innhente adresselister tilknyttet personer med tilhørighet til den russiske etterretningstjenesten GRU.
Det er åpenbart uproblematisk for de fleste i Norge at PST, som vår innenlands etterretningstjeneste, bør ha mulighet til å innhente opplysninger om russisk etterretning. Det er med andre ord ikke her konflikt- og stridstemaene ligger.
Der det blir mer komplisert, er når departementet tilkjennegir at PST også skal være i stand til å identifisere ukjente trusler, ukjente trusselaktører og ukjente trusselfenomener. Det er en særdeles krevende problemstilling. Med et slikt bakteppet er det forståelig at departementet argumenterer for færrest mulig begrensninger på innsamlingen.
Utfordringene med en slik innretning på lovforslaget illustreres best når det argumenteres for at PST må være i stand til å identifisere illegitime påvirkningsoperasjoner utført av fremmede aktører og stater. Å stanse slike er et høyst legitimt og aktverdig formål. Påvirkning rettes ofte mot konfliktfylte temaer om samfunn og politikk som kan bidra til å skape splid og polarisering i befolkningen.
For å avdekke slike operasjoner innebærer dette samtidig at betydelige deler av norsk samfunnsdebatt må underlegges PSTs innsamling. Fordi samfunnsdebatten vår om legitime politiske forhold i dag foregår på internett, i de såkalte «åpne kildene».
Dette burde vært grundigere redegjort for i lovforarbeidene.
Konsekvensene av innretningen som er valgt, er derfor vanskelig å forutsi. En mer målrettet innretning på lovforslaget ville vært å åpne for masseinnhenting i bulk fra åpne kilder, rettet mot konkrete trusler og fenomener innenfor PSTs ansvarsområder, slik som terror, spionasje, sabotasje og cybertrusler.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.