En ny, «tredje vei» kan fremme innovasjon og omstilling

Debatten om klimapolitikk og innovasjon som ble sparket i gang av min kollega Ola Kvaløy, har skapt bølger. Mariana Mazzucato har figurert sentralt i debatten med sine utradisjonelle ideer om offentlig sektor som motor for innovasjon i samfunnet. Kvaløy er kritisk, mens andre, særlig på venstresiden, omfavner Mazzucato.

Sammenholdt med nyere strømninger i økonomifaget er ikke nødvendigvis Mazzucato sine ideer så kontrære. Arthur Brian har i tre tiår forsket på kompleksitet i økonomien. Han ser på teknologiske innovasjoner som ulikevektsprosesser. Og hva betyr det?

Jo, at innovasjoner hele tiden endrer landskapet og spillereglene for næringer og markeder. Nye teknologier gjør at de som var gårsdagens vinnere, blir morgendagens tapere.

Internett skaper økosystemer av nye markeder. Andre teknologier kobler seg på – vi får «tingenes internett» – og atter nye økosystemer forgrener seg ut fra den nye teknologien. Teknologi skaper markeder, ikke omvendt.

Ifølge Brian kommer ny teknologi i stand ved at vi forsøker å løse komplekse problemer, slik for eksempel vitenskapsmennene i sangen «Race for the Prize» fra bandet Flaming Lips forsøker å utvikle atombomben for få slutt på krigen.

I fortsettelsen av dette kommer Mariana Mazzucato på banen med forskning som viser at storparten av radikale, teknologiske innovasjoner har sitt utspring i offentlige investeringer. Hun viser for eksempel at dette gjelder nær all teknologi i en Iphone.

Ideen om at det offentlige skal være en aktiv aktør innen innovasjon og en motor i økonomisk utvikling rokker med grunnleggende ideer i økonomifaget. Men om vi ser ideene til Brian og Mazzucato i sammenheng, er kanskje ikke dette så fantasifullt lenger, selv for økonomer. Kanskje det offentlige kan ha en større rolle enn å lage spilleregler, beskytte, tilrettelegge og fordele?

Kanskje det offentlige kan ha en større rolle enn å lage spilleregler, beskytte, tilrettelegge og fordele?

Mazzucato sin idé om å ha en misjon er også besnærende. Et større formål som kan samle de «gode kreftene». Vitenskapsmennene til Flaming Lips skal redde menneskeheten. Store utfordringer som global oppvarming, sosial ulikhet og koronapandemien trenger kanskje store formål for å fange hoder og hjerter.

Ryggmargsrefleksen hos økonomer er å svare med at beskatning og omsettelige CO₂-kvoter gir akkurat de incentivene privat sektor trenger for å sette i gang maskineriet, allokere ressurser, koordinere og innovere. Da får verden de nye teknologiene og løsningene vi behøver.

Skattlegging av CO₂ er imidlertid utfordrende. Nye skatter fører gjerne til nye smutthull og tilpasninger. Politikere som ønsker å bli gjenvalgt, har begrenset vilje til å tette igjen hullene. Det er også mulig at private markeder sikter seg mer mot lavthengende frukt og bidrar mindre til radikal innovasjon. Økonomien er kompleks.

Bærekraftige fiskerier er et eksempel på et komplekst system hvor det er blitt flikket og justert gjennom mange tiår, noen ganger til det verre, men i sum til det bedre. Reguleringssystemet er et resultat av at fiskere, politikere, byråkrater og fagfolk har samarbeidet – ikke nødvendigvis i harmoni, men i dialog – for å finne bedre løsninger.

Gitt at økonomiske modeller har hatt varierende suksess med sine oppskrifter, bør vi kanskje være åpne opp for alternative virkemidler og forslag. Komplekse problemer krever komplekse løsninger.

Starter vi med å definere et komplekst problem som hovedsakelig et økonomisk problem, har vi allerede redusert størrelsen på verktøykassen.

Roger Martin argumenterer for det han kaller «integrative thinking». Dersom du har to ulike løsninger på et problem, hvorav ingen overbeviser helt, kan man lete frem et tredje og bedre alternativ som bygger videre på de to originale ideene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillinger

• Hva med å ta de mest forlokkende ideene til Mazzucato og vurdere alternativer for de mer problematiske sidene?
• Hvordan skal modellen finansieres?
• Kan vi redusere problemet med bukken og havresekken?
• Hva om vi henter kunnskap fra ny innovasjonsforskning for å redusere risikoen for et nytt IT Fornebu?

Om vi stiger ut av de faglige siloene våre, kan vi finne innovative og bedre løsninger. En gryende vitenskap som hviler på dette premisset er såkalt kollektiv intelligens. Kjernen i kollektiv intelligens er at mangfold av ideer og tenkning leder til bedre løsninger. Komplekse problemer lar seg ikke naturlig bryte ned langs faglige skillelinjer.

Økonomifaget kan med fordel åpnes opp for mer flerfaglighet og større bredde.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.