SVs Kari Elisabeth Kaski mener at pandemien kan lære oss hvordan vi skal løse klimakrisen (kronikk i DN 6. juli). Det er jeg enig i, men løsningen ligger ikke i høyere skatt på verdiskaping, mer usikkerhet om EØS og økt statlig eierskap i næringslivet.

Guri Melby
Guri Melby (Foto: Øyvind Elvsborg)

Venstresidens næringspolitikk henger ikke sammen med klimapolitikken. Det går ikke an å være et klimaparti, samtidig som du er mot EØS, og for økt skatt på grønn teknologiutvikling.

… at de har fått med seg Ap på denne industripolitikken fra 1970-tallet, gir grunn til bekymring

Norge er et lite land, og selv om vi har kuttet nasjonale utslipp over flere år, kan ikke klimakrisen løses bare med norske utslippskutt. Derfor må vi ha to tanker i hodet samtidig: Vi må kutte norske utslipp, samtidig som vi bidrar til å utvikle teknologien som vil gjøre det mulig for India og Kina å kutte utslipp.

Her spiller næringslivet en avgjørende rolle.

Hva som er regjeringsalternativet på venstresiden, er det faktisk vanskelig å få tak på. Uansett er det noen saker de er enige om. Alle, utenom Senterpartiet, vil øke skattebyrden på verdiskaping. De lover skatteøkninger på mellom syv og 30 milliarder kroner, og lander antageligvis et sted på den skalaen.

Det vil gjøre det mye mindre attraktivt å satse på egne gode ideer i Norge.

Les også dette fra Espen Barth Eide (Ap): Innlegg: Tiden for en grønn næringspolitikk er nå

Samtidig vil SV og resten av venstresiden etablere flere statlige selskap for å drive det grønne skiftet. De tror ikke at markedet kan identifisere fremtidens eksportvarer. De vil heller peke dem ut selv. Det er ikke så overraskende toner fra SV, men at de har fått med seg Ap på denne industripolitikken fra 1970-tallet, gir grunn til bekymring.

Staten har en rolle å spille i å rette på markedsfeil. Men staten slår ikke gründerne på gründerskap. Når jeg møter norske bedriftseiere, ønsker de at staten skal sette høye standarder, bidra med kapital og gjøre hverdagen enklere. De ønsker seg ikke en statlig mastodont å konkurrere med.

Så er det EØS. For noen år siden var dette heldigvis et uaktuelt tema. Et sterkt Ap sto mot presset fra SV og Senterpartiet om å melde Norge ut. Nå ser det annerledes ut. Sp og Ap er jevnstore, og SV drar vektskålen i feil retning på dette spørsmålet. Jeg håper at Ap-leder Jonas Gahr Støre klarer å holde Audun Lysbakken og Trygve Slagsvold Vedums fingre fra fatet, men jeg er redd for at de kommer til å skape mange våkenetter for norske småbedriftseiere fremover.

Det første budskapet jeg får på bedriftsbesøk, er: Vern om EØS. Bedriftseierne er livredde for den usikkerheten som utredning av alternativer til EØS eller økt bruk av reservasjonsretten vil bety. Dette er de samme bedriftseierne som kanskje sitter på ideen som kommer til å kutte utslipp i hele verden. Skal vi virkelig gi dem flere våkenetter ved å sette spørsmålstegn ved vår viktigste handelsavtale?

Kaski og jeg deler bekymringen for klimaet, men vi går to forskjellige veier når det gjelder hvem som kommer til å utvikle løsningene vi trenger for å redusere utslipp globalt. Jeg tror på gründerne, på småbedriftseierne, og på de store og innovative industrikonsernene.

Hun tror det blir bedre hvis staten får utpeke vinnere og tapere i det grønne skiftet. Derfor er det ikke så farlig for venstresiden om de legger på noen milliarder i økte skatter til næringslivet, eller tukler med deres viktigste handelsavtale. Staten er motoren i deres grønne skifte.

I mitt grønne skifte er staten en støttespiller, men ikke en hovedrolleinnehaver. Det er det gründeren som er.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.