Fri flyt av kapital er en av pilarene EU har vært bygd på. Det er derfor en historisk utvikling vi er vitne til når EU nå tar vesentlige grep for strengere regulering av utenlandsk kapital.

Under sin «state of the union-tale» høsten 2017 varslet EU-president Jean-Claude Juncker ny politikk: (…). Hvis et utenlandsk, statlig eid, selskap ønsker å kjøpe en europeisk havn, en del av vår energiinfrastruktur eller et forsvarsteknologiselskap, skal dette bare skje i åpenhet, med granskning og debatt. Det er et politisk ansvar for å vite hva som skjer i vår egen bakgård slik at vi kan beskytte vår kollektive sikkerhet om nødvendig.»

Sitatet ovenfor var en del av EU-presidentens begrunnelse for å innføre et regelverk for «screening» av utenlandske direkteinvesteringer i EU.

EU vedtok 19. mars i år en ny forordning om regler om screening av utenlandske direkte investeringer i EU (EU 2019/452). Reglene ble vedtatt med hjemmel i bestemmelsene om EUs felles handelspolitikk. Samarbeidet om handelspolitikken er ikke en del av EØS-avtalen, så reglene vil ikke bli gjort til norsk lov.

Stortingets utredningsseksjon har, på oppdrag av Senterpartiet, gjennomgått resultatet av dette arbeidet som Europakommisjonens president varslet for to år siden. Utredningsseksjonen viser til at i det nye regelverket for utenlandske investeringer legges spesielt vekt på blant annet:

  • Effekten for tilgang til sensitive opplysninger
  • Effekten for kritisk infrastruktur
  • Effekten for kritisk teknologi
  • Effekten for forsyning av kritiske råvarer.

De nye reglene i EU settes spesielt i sammenheng med kinesiske oppkjøp i Europa. Mens EUs medlemsland er i ferd med å innføre sterkere kontroll over blant annet kinesiske investeringer i sine land, er Norge i ferd med å forhandle frem en frihandelsavtale med Kina. Dette kan paradoksalt nok gi Norge mindre kontroll og mindre handlingsrom.

Trygve Slagsvold Vedum
Trygve Slagsvold Vedum

Frankrike, Tyskland og den tidligere italienske regjeringen var blant initiativtagere til de nye EU-reglene, mens land som Portugal og Hellas var skeptiske til regelendringene. Hellas og Portugal er land som har hatt en kritisk mangel på kapital. Dette, kombinert med blant annet EUs strenge krav om budsjettinnstramninger, har resultert i at Hellas har solgt sin største havn til et kinesisk selskap.

Kina vedtok i 2017 en lov som plikter kinesiske selskaper å bistå kinesisk etterretningstjeneste. 6. desember samme år vedtok kinesiske myndigheter også detaljerte regler for implementering av kinesisk etterretningslovgivning, der det slås fast at å nekte å dele informasjon med kinesiske sikkerhetsmyndigheter, er å bryte kinesisk lov. Dette er svært relevant, ikke minst med tanke på utbygging av blant annet 5G-nettet i Norge.

Vi er avhengig av at vi i enhver situasjon kan stole på dem som bygger ut og drifter telenettet i Norge.

Fremfor å velge en mer restriktiv holdning, har Høyre- og Frp-regjeringen valgt å legge aktivt til rette for kinesiske storbanker og entreprenører. Beitstadsundbrua i Trøndelag er et nylig eksempel på at kinesiske entreprenører utkonkurrer norske leverandører. Ved en større åpning av det norske markedet til kinesiske selskaper vil vi se langt flere slike tilfeller i årene som kommer. Det vil kunne få store konsekvenser for flere bransjer i Norge. Det vil også kunne få sikkerhetsmessige konsekvenser.

Spørsmålet er om regjeringen er bevisst nok farene ved å åpne døren på denne måten.

Høyre- og Frp-regjeringen har gang på gang vist stor vilje til både å åpne opp det norske markedet for infrastruktur og teknologi og å selge viktige norske bedrifter. Etter stor offentlig debatt måtte Høyre og Frp heldigvis gi opp sitt ønske om å selge eierandeler i Kongsberggruppen.

Regjeringens mest ekstreme forslag kom imidlertid da den ønsket å kaste Norges konsesjonslover over bord. Regjeringen foreslo at vi skulle avvikle noe av det stolteste ved norsk politisk historie, nemlig lovene som har sikret nasjonalt eierskap til evigvarende naturressurser som norsk jord og skog.

Norge er et av Europas aller rikeste land og er kanskje det landet der knappheten på kapital er minst. Samtidig risikerer vi å bli et av landene med svakest beskyttelse av viktige nasjonale bedrifter, infrastruktur og teknologi. Det kan ikke Senterpartiet akseptere.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.