Nær 200.000 nordmenn står uten arbeid. Reiselivet og maritim sektor ligger med brukket rygg. Men hva gjør næringsminister Iselin Nybø?
Jo, hun skriver kronikk om Arbeiderpartiets syn på statlig eierskap (DN 27. oktober).
Hun burde konsentrert seg mer om hva hun selv kan gjøre for et næringsliv som sliter gjennom koronakrisen og utviklet flere og mer kraftfulle verktøy for å trygge bedriftene.
Nå er det heller ikke bare koronapandemien som skaper utfordringer for norsk økonomi. På høyreregjeringens vakt, der Nybø nå har et stort ansvar, har Norges handelsunderskudd utenom olje og gass økt med 150 milliarder kroner.
Norge er blitt en sinke på eksport til voksende markeder. Vi taper hver dag markedsandeler i konkurransen med land vi liker å sammenligne oss med, som Danmark, Sverige og Finland.
Nybø og regjeringen er passive tilskuere til et norsk næringsliv som vil trenge støtte og konstruktive samarbeidspartnere gjennom en aktiv, statlig næringspolitikk.
Norge trenger flere verktøy og et sterkere system som bidrar til risikoavlastning for bedriftene.
Forvaltet riktig er det en stor styrke at vi har mye statlig kapital i Norge. Små andeler av denne kapitalen bør settes i arbeid for å utvikle norsk næringsliv gjennom kompetente kapitalmiljøer. Vår eierskapspolitikk handler først og fremst om å videreutvikle profesjonelle statlige eierskapsmiljøer, som Investinor og Nysnø.
Mange bedrifter opplever at det er krevende å sikre tilgang på kapital og langsiktige industrielle eiere. Da er det fornuftig å bruke statlige muskler i partnerskap med næringslivets kreativitet for å skape arbeidsplasser, velferd og optimistiske lokalsamfunn over hele landet.
Vi hører i dag en finansminister som sier at han ikke vil bruke mer offentlige midler inn i norsk næringsliv fordi dette vil fortrenge privat kapital. Jeg mener dette er helt misforstått. Statlig kapital utløser privat kapital. Derfor etterlyser også næringslivet at staten kommer mer på banen.
Ap mener derfor det er riktig at staten, gjerne sammen med private, tar strategiske grep for å utvikle de store mulighetene som er innenfor viktige områder som hydrogen, mineraler eller i helseindustrien. Her har vi et stort potensial som i dag ikke blir realisert.
Gjennom en mer aktiv næringspolitikk og en mer aktiv stat vil vi sikre fremtidige inntekter og arbeidsplasser fra mineraler og batterier, fra hydrogen og metall, fra fisk og skog og fra verdensledende teknologi for å fange og lagre CO2.
Statlig eierskap i partnerskap med private vil ikke redusere mulighetene, men tvert om styrke mulighetene som ligger i norsk næringsliv.
Så vil det i tillegg være områder der staten bør ha et enda sterkere eierskap. Dette handler om bedrifter der det er viktig å ha hovedkontor, forskning, teknologiutvikling og strategisk beslutningskompetanse i Norge. Eller på områder der staten skal sikre kontroll på vegne av fellesskapet, som Statkraft, som forvalter vannkraftressursene, eller Vinmonopolet, som er et viktig alkoholpolitisk verktøy.
Norge har det beste utgangspunktet for å få til ny vekst på veien inn i fornybarsamfunnet: fornybar kraft, verdensledende kompetanse, dyktige fagarbeidere, og høy produktivitet.
Jeg mener vi også trenger en aktiv stat som bidrar med kapital, støtter utvikling av ny teknologi og nye arbeidsplasser, bidrar til omstilling og sikrer et hjemmemarked for norske bedrifter gjennom sine offentlige anskaffelser. Ikke minst skal vi bygge videre på det verdifulle trepartssamarbeidet som vi har i Norge mellom det offentlige, det private og fagbevegelsen.
Arbeiderpartiet vil at 2020-tallet skal bli tiåret for å skape ny og bærekraftig industri og viktige arbeidsplasser i hele Norge. Det skal være lyd i verkstedhallene, folk på jobb på verftene og fart på samlebåndene.
Da trenger vi handlekraftige politikere som evner å ta fremtidsrettede grep – fremfor å bruke tida på ansvarsfraskrivelse og kritikk av andre.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.