Ungdomspartilederne på venstresiden skrev i DN 16. juli at den norske suksessen baserer seg på «offentlige investeringer, høy organisasjonsgrad og aktiv næringspolitikk». Det er ingen som er uenig i at organisasjonsgraden er viktig og at det er viktig at vi investerer i prosjekter i hele landet. Men det er både naivt og blåøyd å ha så stor tro på at det er politikernes fortreffelige prioriteringer som gjør Norge til Norge.

Vi vil fortsette med aktiv og positiv næringspolitikk, der bedrifter og enkeltpersoner i hele Norge heies frem. Venstresiden tar til orde for det motsatte, for eksempel ved å gå til kamp mot de såkalte velferdsprofitørene – eller verdiskaperne, som vi mener de er – eller ved å ville trekke Norge ut av EØS-avtalen slik at vi ikke har tilgang til det europeiske markedet.

«Sentralisering» har vært kastet etter dagens regjering de siste årene, men tingenes tilstand sier det motsatte. Norsk økonomi går bra. Ledigheten i Distrikts-Norge har ikke vært lavere på ti år. Sjømatnæringen har økt eksporten med 50 prosent på fire år. Skogbruket hadde i 2017 det beste året siden 1989. For første gang på mange år er det blitt flere heltidsbønder. Reiselivet har i fire år satt rekorder. Bredbåndsutbygging pågår for fullt.

Når AUF, Sosialistisk Ungdom og Senterungdommen i sitt innlegg i DN skriver at vi «velger å gå bort fra politikken som har gitt arbeidsplasser og næringsliv i hele Norge», eller at vi «velger skattekutt og sentralisering», kunne de ikke vært lenger fra sannheten. Fremfor å gjenta gammel retorikk til det kjedsommelige bør de ta en kikk på hvordan det faktisk går i Norge.

Det må fortsatt være attraktivt å satse på bedrifter i distriktene. Når unge vurderer å flytte hjem, ser de på mulighetene de har for å få seg en god jobb, ikke om arbeidsplassen er offentlig eller privat. Det er enkeltmenneskene som skaper arbeidsplasser. Vi burde stå slik som fotballmødre på sidelinjen og heie, uavhengig av om noen velger å starte et sykkelverksted eller et eget sykehjem i bygda si.

Derfor må rammevilkårene for norske bedrifter være stabile, veier og jernbane må være gode nok til å frakte varer rundt, lærlinger må kunne få lærlingplasser rundt om i hele landet, og tilgangen til det europeiske markedet må være åpent.

Selvsagt skal vi aktivt legge til rette for næringsliv i hele landet, men i motsetning til venstresiden ønsker ikke vi å plukke ut enkeltbedrifter som skal skjermes og få spesialbehandling. Hadde vi gjort det, ville vi trolig fremdeles produsert klær i Norge istedenfor alle de andre tingene som vi har komparativt fortrinn for å kunne produsere.

Den norske suksessoppskriften er aktivt å legge til rette for næringsliv, men også at politikerne holder seg for gode til å plukke ut vinnere på forhånd. Fremtiden er usikker, og da legger man ikke alle eggene i samme kurv bare for å sjekke om kurven holder også i fremtiden.

For å ha gode barnehager, skoler og ulike tjenestetilbud i hele landet trenger vi gründere og mennesker som utvikler lokalsamfunnet sitt. Folk er opptatt av gode tilbud og tjenester, ikke om tjenestene er offentlig eller privat drevet.

Staten skal ikke være alt for alle, men samfunnet skal være for alle. Da trenger vi enkeltmennesker og deres innsats. Levende lokalsamfunn skapes ikke av politikerne eller staten.

Når venstresiden sier at det viktigste for distriktene er hva staten driver med, glemmer de hva som faktisk er distriktene. Det er mennesker.

Det går bra i hele Norge, men det hverken skal eller bør vi som politikere ta æren for. Gi heller æren til lokalt næringsliv, de som prøver å starte en ny butikk på bygda eller gründerne som har en ny idé for hvordan barnehagen kan drives. Den norske suksessen er at vi heier frem disse.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.