Næringskapittelet i Ap-/Sp-regjeringens nye plattform handler i hovedsak om én ting: staten.

Staten skal styre mer, eie mer, kjøpe seg opp og plukke vinnere.

Der det ellers i plattformen er snakk om mer tillit og mer makt til vanlige folk, er det ingen tegn til det i næringspolitikken. Tvert imot: Nå er det mer stat for alle pengene. Det er den vanlige Ap-statens tur i norsk næringspolitikk.

Alfred Bjørlo
Alfred Bjørlo

Magnus Marsdal i Tankesmien Agenda treffer spikeren på hodet når han sier følgende om næringsdelen av Hurdalsplattformen: «Dette er oppsiktsvekkande radikalt, og eit brot med den politikken som har vorte ført i Noreg i 30 år no».

I plattformen sies det rett ut at statlig eierskap skal forsterkes i norsk økonomi. Staten skal etablere eller kjøpe seg inn i selskaper på områder av strategisk interesse for Norge.

Statlig etablering og oppkjøp skal dermed ikke bare skje innenfor energi og finans, men også i ikt-næringen, digital økonomi, skogbruk, maritime næringer, fiskeri og havbruk, mineralindustri, legemiddelindustri, med mer.

Jeg tror det er en farlig vei å gå og tro at «staten vet best» hvordan vi utvikler nye, grønne bedrifter og næringer, og ikke næringslivet selv. Det er bedriftene – små og store over hele landet – som er innovative.

Samtidig vet vi at strategiske statlige oppkjøp fort betyr å gi et sugerør i statskassen for ulønnsomme bedrifter og prosjekter, eller selskaper med «gode venner» i regjering og LO-ledelse.

Hvordan gikk det med CO2-fangsten på Mongstad – det som skulle være «månelandingen» til den forrige rødgrønne regjeringen?

Og hva med de to milliardene som Naturkraft investerte i et sterkt forurensende gasskraftverk på Kårstø – en beslutning initiert av Ap? Et gasskraftverk som aldri var i kontinuerlig drift eller tjente penger.

Jeg nevner i fleng: Milliarder av kroner er tapt som følge av at Ap og Stoltenberg I-regjeringen i 2000 «ga bort» store tomteverdier til Fred. Olsen og andre investorer for å bygge «Norges Silicon Valley». Igjen er et lite skilt med «IT Fornebu» i et hjørne utenfor Hangar 4.

Sentrumsregjeringen med daværende næringsminister i spissen, Venstres Lars Sponheim, ville selge tomtene til markedspris.

Fellesskapet har mistet 79 millioner kroner fordi den rødgrønne regjeringen i 2006 opprettet en dørfabrikk i Årdal i Sogn og Fjordane. Den var aldri lønnsom, men forverret rammevilkårene for private bedrifter som laget bedre produkter i Lyngdal og Bindal.

Eksemplene er flere.

Etter å ha lest Hurdalsplattformen er jeg bekymret for mangfoldet av gründere og småbedrifter i by og bygd

Staten bør være en aktiv og sterk medspiller i næringspolitikken. Men den må ikke skyve næringslivet til side for så å ta hovedrollen selv. I stedet bør staten sikre gode rammevilkår og finansieringsordninger, ha et skattesystem som belønner arbeid og norsk eierskap, rydde i regler og byråkrati og være en krevende kunde som leder an i grønn omstilling.

For Venstre handler næringspolitikk om å gi folk muligheter til å utvikle nye ideer og skape sin egen arbeidsplass. Det gir folk frihet til å bo der de vil. Småbedriftene skaper to tredjedeler av alle nye arbeidsplasser i landet vårt og gir økonomien flere ben å stå på.

Etter å ha lest Hurdalsplattformen er jeg bekymret for mangfoldet av gründere og småbedrifter i by og bygd – de som skal skape fremtidens lokomotiver i norsk verdiskaping. Når staten skal ta rampelyset i næringspolitikken selv, må andre tre til side.

Det er feil måte å møte fremtiden på. Venstre skal ta kampen for de små og de uten mektige venner – også i næringslivet.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.