På en og samme dag ble jeg beskyldt av sentrale Høyre-politikere for å være både kommunist og kapitalist.

Linda Hofstad Helleland (H) fremstiller det som om jeg vil gå Karl Marx i næringen og fortrenge alt privat næringsliv og slippe den store stygge staten løs (innlegg i DN 11. november). Hennes partikollega Heidi Nordby Lunde (H) mener jeg er den perfekte kapitalist (Dagsavisen).

Jeg kan avsløre at jeg er sosialdemokrat.

Ap og Høyre har ulikt syn på statens rolle i næringspolitikken. Jeg mener i likhet med Helleland at det bør være grenser for statlig styring. Men noen viktige forskjeller er det. Helleland har en passiv inngang til staten som næringspolitisk aktør. Hellelands ryggmargsrefleks er å avvise statlig eierskap. Dessuten undervurderer hun rollen staten kan spille.

Det er forskjell på å mene at statlig eierskap generelt er en dårlig idé, og å mene at statlig eierskap i en del sammenhenger faktisk kan skape store merverdier og ringvirkninger i privat næringsliv.

At staten eier om lag en tredjedel av verdiene på Oslo Børs i et av verdens rikeste land, kan jo ikke være helt tilfeldig. Staten eier direkte aksjer til en verdi over 800 milliarder kroner på børsen, og mottok i år nesten 30 milliarder i utbytte totalt for alle selskapene hvor staten er eier. Folketrygdfondets eierskap kommer i tillegg.

Hvis statlig eierskap var en skikkelig dårlig idé, hvorfor så ikke Solberg-regjeringen sitt snitt til et større nedsalg?

Jeg har et pragmatisk forhold til statlig eierskap.

Staten er ikke en medisin for alt. Men i noen tilfeller er det akkurat staten som skal til for å mobilisere og utløse privat kapital. Statlig eierskap kan være viktig for nasjonal kontroll over teknologi og naturressurser. Staten kan også være entreprenør sammen med privat næringsliv.

Det er behov for sterkere statlig involvering, og det vil kunne gi store gevinster. Vi skal selvfølgelig ikke gjenta feil fra tidligere tider. Men feilslåtte prosjekter må ikke føre til berøringsangst for staten.

Vi står overfor store utfordringer som skal løses, og som vi akter å gjøre. I løpet av åtte år skal vi kutte klimagassutslippene 55 prosent. Det er en stor oppgave som skal løses på veldig kort tid. Teknologiutviklingen har vært stor de siste årene, og markedet stiller i større grad klimakrav til bedrifter og produkter. Likevel går ikke de norske utslippene raskt nok ned dersom vi skal nå målene våre.

Alle må bidra. Privat kapital og innovasjon vil spille en viktig rolle, men staten må være en mer aktiv partner enn den har vært de siste årene.

På tre uker har vi satt sammen en pakke som kan mobilisere tre milliarder kroner mer til grønne investeringer, enn i Solberg-regjeringens forslag. Vi øker eksportsatsningen med nesten 30 millioner kroner. Dette er aktiv næringspolitikk i praksis.

Forrige regjering ville gjøre betydelige kutt i virkemiddelapparatet, som Innovasjon Norge. Vi har redusert det planlagte kuttet betydelig neste år, fordi vi trenger en sterk verktøykasse.

Vi skal ikke peke ut enkeltbedrifter, men vår næringspolitikk er retningsgivende. Vi sitter ikke og venter, men vil aktivt jobbe sammen med næringslivet der Norge har åpenbare fortrinn, som for eksempel hydrogen, flytende havvind, batterier og karbonfangst- og lagring. Her vil folk merke forskjell, fordi taktskiftet skal betydelig opp.

Næringsnøytraliteten er lagt i en skuff nå. Vi skal ha gode rammebetingelser for hele næringslivet, vi skal bidra til å mobilisere mest mulig privat kapital, men vi skal også gjøre særskilte løft der det er åpenbart at Norge kan bli en vinner.

For forrige regjering var ikke økt eksport et mål i seg selv. Det er det for meg. Den skal være verdiskapende, og det er faktisk et mål å spre norske løsninger. Fordi verden blir bedre.

I denne setningen sto det «... mottok i fjor nesten 30 milliarder» i den først publiserte versjonen av innlegget, her: «Staten eier direkte aksjer til en verdi over 800 milliarder kroner på børsen, og mottok i år nesten 30 milliarder i utbytte totalt for alle selskapene hvor staten er eier.» Rettet 15. november kl 17.35. DN.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

For forrige regjering var ikke økt eksport et mål i seg selv. Det er det for meg