I sin iver etter å kritisere Arbeiderpartiets næringspolitikk, glemmer Høyres Torbjørn Røe Isaksen to helt sentrale spørsmål: Hvorfor trenger vi en mer aktiv stat, og hva innebærer det i praksis?

Arbeidsministeren bruker en helside i denne avisen tirsdag på å beskrive det han mener er et radikalt brudd med sosialdemokratisk politikk. Skal vi tro Røe Isaksen fungerer næringspolitikken utmerket som den er, og nye krefter vil kun føre til at politikere «fyrer av tekstmeldinger på kveldstid for å styre selskapene».

Terje Aasland
Terje Aasland (Foto: Gunnar Lier)

De fleste er enige om at vi må skape nye arbeidsplasser innen nye næringer i årene som kommer. Like mange kan nok slutte opp om at vi ikke skaper de arbeidsplassene gjennom teksting fra næringsministerens telefon.

Høyres forsøk på å latterliggjøre behovet for en ny retning for næringspolitikken er imidlertid oppsiktsvekkende.

Bakteppet er alvorlig. De siste åtte årene Har Norges handelsoverskudd med utlandet falt med 400 milliarder kroner, og det jobber nesten 25.000 færre i industrien enn i 2013. Den store omstillingen av norsk økonomi som Erna Solberg i sin tid gikk til valg på, er uteblitt.

Historien har lært oss at «trickle down economics» skaper få jobber, og ikke overraskende har regjeringens storstilte satsing på skattekutt til landets rikeste ikke fungert denne gangen heller.

… mange kan nok slutte opp om at vi ikke skaper de arbeidsplassene gjennom teksting fra næringsministerens telefon

Jeg kan derfor ikke stille meg bak Røe Isaksens påstand om at vi har en aktiv politikk for statlig tilrettelegging for næringsvirksomhet allerede i dag. Sammenlignet med landene rundt oss, bruker vi betydelig mindre ressurser på å fremme norsk eksport. Virkemiddelapparatet oppleves fortsatt lite tilgjengelig, og i mange tilfeller lite treffsikkert. Treg avklaring omkring regelverks- og konsesjonsprosesser, legger hindringer i veien for mange norske bedrifter. Det mangler tidligfasekapital, både til oppstartsbedrifter, og til skalering og kommersialisering i Norge.

Innenfor alle disse områdene kan staten spille en forskjell. Et lite land som Norge har imidlertid begrensede ressurser. Skal vi legge til rette for nye næringsmuligheter, må vi prioritere å gjøre noe med områdene der vi har størst forutsetninger for å lykkes først.

Det handler ikke om at staten skal plukke vinnere, men om å innse at vi kjemper i knallhard konkurranse med andre land om å tiltrekke oss kapital og kompetanse innen fremtidsnæringene.

Når vi nå før sommeren legger frem regionale vekstplaner for alle regioner i Norge, er det nettopp for å synliggjøre hvor statens mulighet til å spille en forskjell, er størst. Dette er å ta en aktiv tilnærming til statens rolle i næringsutviklingen.

Vaksiner er i vinden, men en slik tilnærming til å legge til rette for fremtidsnæringene, ser det dessverre ut til at Høyre er vaksinert mot. De har riktignok lagt frem en og annen strategi og stortingsmelding, men disse dokumentene inneholder i liten eller ingen grad de verktøyene bedriftene trenger for å realisere muligheter, skape jobber og ta nye markedsandeler i viktige markeder.

Skattekutt sammen med regelverk, statlig kapital og eierskap, offentlige anskaffelser og strategiske partnerskap er eksempler på verktøy staten har i sin verktøykasse. Som midler for å skape vekst og arbeidsplasser virker de best når de brukes der de gjør størst nytte.

Til dette bør det selvfølgelig følge klare forutsetninger, eksempelvis at statlig kapital som hovedregel kun bør være aktuelt der det kan utløse verdiskaping og skape arbeidsplasser som ellers ikke ville ha kommet i Norge.

Her er nok jeg og Røe Isaksen helt uenige.

Jeg mener dagens regjering i for stor grad har bestemt at skattekutt alltid skal være løsningen. Det er et dårlig utgangspunkt for å utvikle nye næringer og arbeidsplasser.

Når vi tar til orde for en mer aktiv næringspolitikk, vil vi jobbe sammen med næringslivet for å identifisere hvor de statlige verktøyene best kan brukes, og innrette dem slik at næringslivet kan utløse sin skaperkraft, og nye muligheter realiseres.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.