I DN fredag 17. september fremmer førsteamanuensis Øyvind Thomassen et forslag om en sterkt progressiv formuesskatt som han mener burde ha langt bredere appell blant velgerne enn den vi har i dag.

Nikolai Astrup
Nikolai Astrup (Foto: Adrian Nielsen)

Det er imidlertid noen vesentlige utfordringer med den modellen Thomassen foreslår:

  • For det første vil den i betydelig grad bidra til å redusere tilgangen på norsk risikokapital.
  • For det andre bygger den på urealistiske forutsetninger om forventet avkastning på den kapitalen som er i arbeid.

Thomassen legger til grunn en forventning om syv prosent årlig avkastning. Det er vanskelig å finne belegg for dette i historiske data. Oljefondet har siden starten i 1998 levert en realavkastning på 4,6 prosent. Rett nok har amerikanske aksjer gitt 6,5 prosent per år i snitt over veldig lang tid (siden 1802), men en normal portefølje vil i tillegg til aksjer være plassert i andre instrumenter med lavere avkastning, som obligasjoner og kontanter.

Innimellom vil det være lange perioder med lav eller negativ avkastning. I en halv generasjon, fra 1966 til 1981, var realavkastningen i det amerikanske aksjemarkedet negativ med 0,4 prosent. Markedet var preget av stigende inflasjon og, etter hvert, stigende renter. Ingen vet når dette treffer oss igjen. Det eneste som er sikkert er at motvinden vil komme i en eller annen form.

Basert på Thomassens luftige forutsetning om avkastning på syv prosent, kommer han frem til at formuesskatt på to prosent vil gi en de facto personbeskatning på 66 prosent av selskapenes verdiøkning når utbytteskatt er hensyntatt. Med en mer realistisk forutsetning for avkastning vil beskatningen på verdiøkningen overstige 100 prosent med god margin.

I Thomassens modell skal aksjonærer beskattes likt enten selskapenes resultater er gode eller dårlige. Han tar heller ikke hensyn til om selskapene har likviditet til å betale utbytte. Mange blir nødt til å realisere posisjoner for å betale skatten, men det er vanskelig å selge høns i regnvær.

Hvis markedet over de neste ti årene gir en realavkastning på rundt null, altså marginalt bedre enn i femtenårs perioden 1966-81, vil Thomassens modell slå ut som følger:

Formuesskatt to prosent, som er en firedobling av dagens sats på arbeidende kapital. Hvis denne skatten skal betales gjennom utbytte fra selskapet, vil det innebære at egenkapitalen i selskaper med eiere bosatt i Norge reduseres med tre prosent hvert år i ti år, før det er tatt ut én eneste krone i utbytte til andre formål enn skatt.

Slik kan vi ikke stille oss.

Dagens skattesystem er på ingen måte perfekt, og et utvalg som skal ledes av professor Ragnar Torvik ved NTNU skal nå foreta en helhetlig gjennomgåelse av hele skattesystemet.

Skattesystemet skal tjene mange formål, og hensynet til levedyktige bedrifter må være en vesentlig forutsetning for de endringene som vurderes. Thomassens bidrag til debatten hopper dessverre bukk over dette.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.