Det er ikke hver dag du vil få høre at Rødt støtter opp om skatteforslag fra USA og Det internasjonale pengefondet (IMF). Men den siste tiden har både USA tatt en viktig lederrolle i arbeidet med å snu den lange trenden med store kutt i selskapsskatten, og IMF anbefaler økt skattlegging av de rike og av selskapsoverskudd.

Marie Sneve Martinussen
Marie Sneve Martinussen

At finansminister Jan Tore Sanner sier til Dagens Næringsliv 9. april at han ikke har planer om å øke selskapsskatten, og dermed vil stille Norge på motsatt side av historien, er kanskje ikke så overraskende. Men at Arbeiderpartiets Eigil Knutsen i samme sak holder fast ved at de i neste stortingsperiode vil frede nivået som høyresiden etterlater seg etter åtte år med regjeringsmakt, er mer urovekkende.

Les også: Høyre og Ap jubler over global minstesats for selskapsskatt

Rødt har hele veien vært motstander av Norges deltakelse i dette «kappløpet mot bunnen», som har skjedd både under rødgrønn og mørkeblå ledelse. Derfor er det lovende at det ligger an til et internasjonalt samarbeid om å få de store selskapene til å betale mer skatt.

USA og Storbritannia har allerede varslet større økninger de neste årene. President Joe Biden planlegger å bruke de økte inntektene på en storstilt infrastruktursatsing. Storbritannias finansminister Rishi Sunak har begrunnet sin skatteøkning med at det både er rettferdig og nødvendig at næringslivet bidrar mer til å finansiere redningspakkene etter koronapandemien.

De store skattekuttene Norge og mange andre land har gjennomført de siste tiårene, har nemlig fått konsekvenser i form av økende ulikhet og i en uthuling av velferden. Når samfunnet skal gjenåpnes og økonomien skal gjenreises på veien ut av krisa, mener Rødt det må gå hånd i hånd med en gjenreising og styrking av velferdsordningene våre.

Da bør de rikeste blant oss framover betale mer skatt, slik at kriseregninga ikke havner hos vanlige arbeidsfolk. Det kan bety økt skatt på høye inntekter, store formuer, utbytte og på selskapsoverskudd.

Utfordringene med å få store multinasjonale selskaper til å betale sin rettmessige skatt, krever flere politiske grep enn å bare øke skattesatsen. Men nå som både USA og Storbritannia allerede har varslet større økninger, mener Rødt at dette er en gyllen anledning som flere partier burde gripe til å komme med tydelige signaler om at Norge også burde øke vår egen sats fra dagens nivå på 22 prosent, lavere enn dagens gjennomsnitt i OECD-landene.

Denne våren har Rødt et forslag inne til behandling på Stortinget om at det bør legges fram en opptrappingsplan for skatt på selskapsoverskudd, samt at skattesystemet bør gjøres mer progressivt for å sikre en mer rettferdig fordeling av kriseregninga.

... det bør legges fram en opptrappingsplan for skatt på selskapsoverskudd

For velgerne vil det være nyttig å vite om de rødgrønne partiene er villige til å vise tydelig at et nytt flertall etter høstens valg også vil bety en ny kurs i skattepolitikken.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.