De fleste partiene er enige om at vi fremover må skape flere jobber, sørge for at folk og bedrifter har den kompetansen de trenger og sette enda større fart på omstillingen til et grønnere samfunn. Men vi har ulike løsninger for å nå disse målene.

Jeg klarer ikke å se at enigheten mellom regjeringspartiene og SV om hvordan vi skal bruke pengene våre det neste året løser de store utfordringene, eller hva som er det tydelige prosjektet.

Tina Bru
Tina Bru (Foto: Gunnar Blöndal)

Det som er klokkeklart er at skattene for folk og bedrifter skal opp, pengene skal smøres tynt utover og ambisjonene i norsk skole skal senkes.

Det er snart to år siden Norge stengte ned og nærmere 400.000 mennesker ble kastet ut i arbeidsledighet eller permitteringer. Det hadde konsekvenser både for enkeltmennesker, familier og for bedrifter. Men gjennom samarbeid, tillit og handlekraft har vi sammen klart å håndtere den bratteste økonomiske nedgangen siden annen verdenskrig.

Det verste ligger bak oss, og 2022 ser ut til å bli et godt år for både sysselsettingen og aktivitet i næringslivet, selv om enkelte bransjer og bedrifter fortsatt strever.

Med det som bakteppe syns jeg det er veldig merkelig at regjeringens første handling er å gi bedrifter på vei ut av krisen et skattesjokk på ti milliarder kroner. I tillegg skal det blir dyrere å drive butikk i Norge for norske eiere.

Dette er helt feil oppskrift for å stimulere til flere jobber for vanlige folk i hele landet.

Samtidig må vi også håndtere vår tids største utfordring, klimakrisen. Jeg mener Høyre i regjering har vist at det er mulig med økonomisk vekst samtidig som vi kutter utslipp og når klimamålene våre. I vårt siste budsjett videreførte vi en offensiv politikk på nye grønne arbeidsplasser og gjennom aktiv næringspolitikk som støtter opp om bedrifter som vil satse.

Budsjettkameratene sier nå at de har et budsjett som kutter mer klimagasser enn Solberg-regjeringens forslag. Det synes jeg er vanskelig å se for seg når SV går med på å uthule effekten av CO2-avgiften med lavere veibruksavgift. Samtidig så innrømmer de selv at dette er helt umulig å regne på.

Jeg er bekymret for at Senterpartiet vil være bremsen som gjør at vi ikke når klimamålene vi har satt oss, med støtte fra både Arbeiderpartiet og SV.

De siste 20 månedene har også gjort det ekstra synlig hvor sårbare mennesker med lav eller ingen utdannelse er når krisen rammer og arbeidsmarkedet endrer seg. I årene fremover vil arbeidslivet stille større krav til formell kompetanse, og det blir mindre og mindre plass til dem uten utdannelse.

Derfor er det så viktig at vi gjør enda mer for å hjelpe flere ungdommer til å fullføre videregående, at vi klarer å få på plass enda mer skreddersydde utdannelsestilbud til voksne uten fullført skolegang og flere og bedre etter- og videreutdannelsestilbud dem til med lang utdannelse i bunn.

Da er ikke svaret å kutte i tiltak som bidrar til mer kunnskap og mestring. Der Høyre i regjering prioriterte en ekstra time naturfag i ungdomsskolen, kutter regjeringen denne. Der vi foreslo å gjøre lærerspesialistordningen permanent, avvikler regjeringen hele ordningen. Og der vi prioriterte penger til å tette kunnskapshull etter koronastengte skoler, tar regjeringen penger fra denne ordningen for å bruke på andre tiltak.

Der Solberg-regjeringens budsjett prioriterte elevene, har kunnskap i skolen nå blitt en salderingspost.

Budsjettet for neste år svarer dessverre ikke på de store utfordringene Norge står overfor med å skape nye jobber, kutte klimagassutslipp og bidra til mer kunnskap og mestring i skolen.

Dette er helt feil oppskrift for å stimulere til flere jobber for vanlige folk i hele landet

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.