Debatten om ulikhet har for alvor tatt av i årets valgkamp, og partiene på venstresiden forsøker å danne et bilde av at alt er blitt verre etter åtte år med borgerlig regjering. Ikke rart at SV vil svartmale situasjonen, når de selv ikke har stort å skryte av fra tiden da de selv satt i regjering.

Henrik Asheim
Henrik Asheim (Foto: Gorm K. Gaare)

Kari Elisabeth Kaskis stempling av Høyres politikk som usosial i kronikk i DN 24. august er forutsigbar. Problemet er bare at beskrivelsen ikke er sann. Med Høyre i regjering får barn fra lavinntektsfamilier gratis kjernetid i barnehagen, antall hjemløse er rekordlavt, bostøtten og barnetrygden har økt og engangsstønaden for de som får barn uten å ha rett på foreldrepenger er doblet.

Internasjonale studier viser at Norge er blant de landene i verden med lavest inntektsulikhet, og når man også tar i betraktning verdien av offentlig tjenester, er ulikheten enda lavere.

Det er altså resultatet etter åtte år med borgerlig regjering.

For folk flest vil jeg tro de gjentatte debattene i mediene om gini-koeffisienter fremstår som ganske så abstrakte, all den tid ulikhetsdebatten bør handle om ekte mennesker og hvordan vi kan løfte dem som har minst. Sannheten er imidlertid ikke den Kaski med sin selektive tallbruk forsøker å fremstille, for de offisielle tallene viser at venstresidens historie om galopperende ulikhet er feil.

Venstresiden tar dessuten ikke hensyn til at ulikhet handler om mer enn skatt – det handler også om å få flere til å fullføre videregående skole, få flere i jobb, og bedre integrering. Ikke minst handler det om å få fart på økonomien slik at den kan løfte alle.

Det er her SV og Kaski svikter. Deres løsning er først og fremst å øke skattene på det de tilsynelatende mener er «overklassen», det vil si de med årlig inntekt fra 600.000 kroner og oppover. Politibetjenter, konduktører, journalister og jordmødre er bare noen av yrkesgruppene som får økt skatt med SVs opplegg.

Kaski kommer også med flere angrep på regjeringen inspirert av en SSB-rapport fra 2020 med en alternativ måte å beregne ulikhet på, der resultatet blir en større ulikhet enn i offisiell statistikk. Her har imidlertid Kaski et forklaringsproblem.

For det første så har forskerne uttalt at resultatet ikke ville blitt særlig annerledes med den skattepolitikken Ap har garantert at en rødgrønn regjering vil føre.

For det andre så må hun forklare hvorfor ulikheten målt med dette målet var rekordhøyt da SV hadde finansministeren sist. Kaski er ikke bare selektiv i valg av rapporter, men bruker også merkverdig sjelden det som er SSBs offisielle tall. For de viser at ulikheten målt ved gini har vært på vei nedover helt siden 2015, og at inntektene til de ti prosent med lavest inntekt siden 2016 har økt raskere enn de ti prosent med høyest inntekt.

Da SV satt i regjering fra 2005 til 2013, var oljeprisen rekordhøy og skattene betydelig høyere enn i dag. Likevel sto flere i helsekø, flere unge droppet ut av skolen og det ble mer enn 15.000 flere fattige barn.

Dersom vi får en rødgrønn regjering er det derfor garantert at flere vil betale mer skatt, men det er langt fra sikkert vi får mer velferd. Det som er sikkert er at det vil bli vanskeligere å skape nye jobber, og at kunnskapsskolen vil bli nedprioritert.

Norge har vært igjennom en tøff periode det siste halvannet året. Men nå er arbeidsledigheten på vei ned og norsk eksport går mot nye høyder. Høyre har styrt landet trygt gjennom krisen, og vi er klare for å få fart på Norge igjen. Derfor trenger vi fire nye år med Erna.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.