Dersom det representative demokratiet er for utilgjengelige for vanlige borgere, og på den måten udemokratisk, kan det være noe av problemet?

Hélène Landemore
Hélène Landemore

En slik kritikk av det representative demokratiet kan virke overdrevet i en norsk kontekst. Norge har av historiske, geografiske og geopolitiske årsaker vært i stand til å utvikle og vedlikeholde en versjon av dette politiske systemet, og samtidig vært et av de mest egalitære samfunnene i verden, der befolkningen har høy tillit til myndighetene, og det er høy tillit mellom innbyggerne.

I andre land er situasjonen en annen. I Frankrike er mistilliten til systemet høy, og De gule vestene-bevegelsen kan ved et nytt bristepunkt komme tilbake med full kraft. I det sterkt polariserte USA overtok en pro-Trump-mobb nesten Capitol Hill med makt for under ett år siden. Eksemplene er mange.

Men selv om situasjonen ser helt annerledes ut I Norge, betyr det ikke at det ikke er rom for forbedringer. Tvert imot er den stabile situasjonen i Norge, uten stor grad av sosialt opprør, økonomiske utfordringer eller trussel fra populistiske og autoritære bevegelser, nettopp et godt utgangspunkt for å stille seg de grunnleggende spørsmålene: Hva betyr demokratiet? Hvorfor er det verdifullt? Hvordan skal det se ut?

Demokrati betyr makt til folket. Men interessant nok har vi helt siden 1700-tallet akseptert at denne makten bare innebærer makten til å samtykke til å bli styrt av valgte politikere.

Resultatet er ofte store blindsoner i den politiske styringen og en systematisk unnlatelse av å imøtekomme behovene til en del av befolkningen, og noen ganger til og med et flertall av befolkningen.

Så: Hva er et bedre, mer rettferdig og smartere alternativ?

I boken «Open Democracy» presenterer jeg en idé om at et autentisk demokrati må sette vanlige borgere i sentrum, fremfor folkevalgte politikere. Hvis demokratiet skal bety styre av folket, bør vi alle representere og bli representert etter tur. Det vil si at vi alle bør ha en like stor sjanse til å engasjere oss i politikk og lovutvikling, på vegne av resten.

Å bestemme og styre bør med andre ord ikke være en jobb forbeholdt dem som kan vinne valg, men være tilgjengelig for alle.

Betyr det at jeg vil gjøre politikk til en amatørsport?

Både ja og nei.

Ja, fordi det å påvirke våre felles interesser og skrive lovene som styrer oss alle, bør være åpent for alle, uavhengig av klasse, kjønn, alder, rase og utdannelsesnivå. Først da kan vi både leve opp til idealet om politisk likhet, og utnytte kraften i brede, kollektive beslutninger.

Nei, fordi arbeidet i borgerforsamlinger bør støttes av ekspertkunnskap. På samme måte som i et valgt parlament, bør medlemmer av en forsamling som utgår av et borgerlig lotteri kunne dra nytte av kunnskapen fra eksperter, med forbehold om at slike eksperter skal bistå, og ikke overta styringen.

Høres dette ut som science fiction? Eller en utdatert versjon av den gamle greske bystaten?

Nylig ga Frankrike, et flerkulturelt land med 67 millioner innbyggere, en gruppe på 150 tilfeldig utvalgte borgere i oppgave å vurdere tiltak som kunne kutte klimagassutslipp på en sosialt rettferdig måte. Forsøket var inspirert av en irsk borgerforsamling, som i 2015 la grunnlaget for en folkeavstemning som avkriminaliserte abort i 2018.

Ifølge en fersk OECD-rapport finnes det mer enn 400 andre tilfeller av slike «deliberative» forsamlinger de siste 20 årene. Så må vi være ærlige: Slike borgerforsamlinger har sjelden særlig innvirkning, vanligvis fordi folkevalgte representanter oppfatter det som konkurranse og jobber mot anbefalingene de kommer med.

Den neste fasen må derfor være å sørge for at slike forsamlinger er permanente og at de har reell, lovgivende myndighet.

Et land som Norge, med et høyt tillitsnivå, har en unik mulighet til å lage et slikt system

Det finnes det heldigvis også eksempler på. Øst-Belgia har innviet det første permanente borgerrådet med dagsordenmakt, og Paris har nettopp stemt for et lignende råd med enda mer makt.

Demokratiets neste steg er mest sannsynlig et hybridsystem, der både folkevalgte og tilfeldig utvalgte forsamlinger har en plass.

Et land som Norge, med et høyt tillitsnivå, har en unik mulighet til å lage et slikt system. Det kan for eksempel brukes til å drøfte Norges forhold til EU, eller et rettferdig grønt skifte, vekk fra fossil energi.

Ideene i boken «Open Democracy» er ikke en detaljert plan for en ny grunnlov. Istedenfor prøver jeg å vise de demokratiske begrensningene i vårt valgsystem fra 1700-tallet, og hvordan vi kan la oss inspirere til hvordan et ekte folkestyre kan se ut i det 21. århundre.

Selv om nordmenn tilsynelatende har klart seg godt med det representative demokratiet så langt, er det fortsatt mulig å skape noe nytt og bedre.

Hélène Landemore gjester Tankesmien Agendas aulaforedrag i Universitetets aula i Oslo 21. oktober.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.