74-årige Donald Trump er den eldste som er valgt til president i USA. Alder og presidenthelse er blitt sentrale temaer i valgkampen, fordi snart 78-årige Joe Biden kan knuse den rekorden. Heldigvis er Biden frisk og kapabel til å bli president, og slett ikke unikt gammel til en amerikansk toppolitiker å være. Den berømte Sør-Carolina-senatoren Strom Thurmond satt i Senatet til han var 100 år.

Ifølge det statlige Social Security Administration er forventet levealder for en 77-årig amerikansk mann 87,8 år – Biden vil være 86 år etter to perioder i Det hvite hus. Biden sa i mars at han vil være en overgangsfigur, skulle han bli valgt. Derfor går da spekulasjonene om han vil levere stafettpinnen over til visepresident(kandidat) Kamala Harris i 2024-valget.

Jo Biden kalte Donald Trump den verste presidenten Amerika har hatt under nattens presidentdebatt.
Joe Biden kalte Donald Trump den verste presidenten USA har hatt under forrige ukes presidentdebatt.
01:50
Publisert:

Som Biden selv sa i 2018, er alder et helt legitimt tema i en presidentvalgkamp. Både alder og stresset kan gi presidentene helseproblemer. Fysisk og psykisk helse kan ha en direkte innvirkning på presidentens jobbprestasjon. Presidenter trenger og får førsteklasses medisinsk oppfølging. Legene kan imidlertid ikke alltid oppdage helseproblemer om de ikke får vite om dem. De kan heller ikke undersøke presidenten grundig hver dag.

Amerikanske presidenter har ikke alltid vært meddelsomme om sin helsetilstand. Presidenten og rådgiverne ønsker å forhindre forhastede offentlige reaksjoner på sykdom eller skade. De vil opprettholde politisk kontinuitet både innad i regjeringen og mellom USA og andre lands regjeringer.

Det har derfor vært regelen heller enn unntaket at presidenten og staben dekker over eller hysjer ned dårlig helse. Da Lyndon Johnson ble fraktet til sykehus med brystsmerter i 1965, fikk ikke visepresident Humphrey informasjon om presidentens tilstand, så ingen skulle tro at Johnson var alvorlig syk. Det var ikke offentlig kjent på flere uker hvor nær døden Reagan var etter attentatet i 1981. Offentligheten fikk heller ikke vite om Grover Clevelands kreftoperasjon, Woodrow Wilsons prekære tilstand etter slag, Franklin Roosevelts skrantende helse eller Kennedys kamp mot Addisons sykdom.

Både fysisk og mental sykdom har rammet USAs presidenter. Eisenhowers hjerteinfarkt og slag, Lyndon Johnsons galleblære- og brokkoperasjon, Reagans kreftoperasjon (og Alzheimers?), George H. W. Bushs Graves' sykdom, Clintons kroniske allergiproblem og George W. Bushs kneproblemer kan nevnes. Trump er overvektig. Fire sittende presidenter – Harrison, Taylor, Harding og Franklin Roosevelt – har dødd av helserelaterte årsaker. Nixon, Ford, Carter og Obama var derimot stort sett fysisk (og mentalt) friske.

Vietnamkrigen og Watergate-skandalen påførte Johnson og Nixon store psykiske belastninger. En studie fra 2006 anslo at 18 (49 prosent) av USAs 37 presidenter fra 1776 til 1974 led av mental sykdom i løpet av livet, herunder depresjon, angst, bipolar lidelse og alkoholisme. USAs største president gjennom tidene, Abraham Lincoln, slet med livslang depresjon.

Historien viser altså at høy alder og alvorlig sykdom ikke uten videre diskvalifiserer noen fra å være president i USA. Hver president og presidentkandidat må betraktes som en individuell case. Får presidenten helseproblemer, må også omverdenen være innforstått med de potensielle implikasjonene. Jo mer alvorlig sykdom eller skade, desto lengre er rekonvalesensen, og desto lengre blir presidenten borte fra dag-til-dag-arbeidet. Da øker risikoen for at viktige avgjørelser blir utsatt eller delegert til andre. Da president Wilson ble rammet av slag i 1919, tok angivelig konen Edith avgjørelser i hans sted og beskyttet ham fra omverdenen. Det spekuleres også i om hun forfalsket underskriften hans på offisielle dokumenter.

Det er mer vanskelig å vurdere hvordan presidentens evne til å fatte beslutninger påvirkes av suboptimal helse. Eller hvordan dømmekraften påvirkes av medisiner, smerte eller emosjonelt stress. Generelt kan følelser påvirke presidentens energinivå, konsentrasjon, utholdenhet og vilje til å lytte til råd.

Tre faktorer tilsier at en 82-årig president Biden stiller til gjenvalg. Han ville miste politisk innflytelse om han lovet å trekke seg etter fire år. Ambisjon og hensynet til ettermælet gjør det også vanskelig å gi fra seg makten. Det vil dessuten vokse frem en stab rundt ham med egeninteresse av at han tar gjenvalg. At han mot slutten av sin andre periode benytter sjansen til å innsette USAs første kvinnelige president, er mer sannsynlig.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.