Joe Biden har valgt Kamala Harris som sin visepresidentkandidat. Hvis Biden/Harris vinner den 3. november, vil Harris bli en profilert visepresident: hun har vist god teft for å skape medie-øyeblikk. Men er hun den rette til å gå i spisen for å reformere Amerika? Hvem er hun, egentlig?

Harris er altså farget, men har ikke den stereotypiske bakgrunnen. Hun ble født av innvandrerforeldre, og vokste opp blant liberale nord-californiske intellektuelle. Foreldrene møttes som studenter ved Berkeley-universitetet ved San Francisco, der begge tok doktorgraden. Faren – som kom fra Jamaica – ble senere økonomiprofessor ved Stanford. Moren – som kom fra India – gjorde karriere ved McGill-universitetet i Canada, men kom tilbake som kreftforsker på Berkeley Lab.

Universitetsbyen Berkeley har en lang tradisjon for å busse elever på barnetrinnet til skoler utenom eget nabolag, for å motvirke rasesegregering. Selv om Harris i barneårene bodde sammen med moren i et av byens mer beskjedne områder, fikk hun skolegangen i den velstående bydelen Thousand Oaks: Hun vokste opp med ballett, fiolin, valthorn og perfeksjonisme, som New York Times spaltisten David Brooks påpeker.

Samtidig tok moren henne med på borgerrettighetsmøter. Der samlet gjerne forfattere, kunstnere og intellektuelle seg for å drikke vin og snakke politikk. «It was where I learned that artistic expression, ambition and intelligence were cool», sier Harris i selvbiografien.

Da hun lanserte sitt presidentkandidatur foran rådhuset i Oakland, nabobyen sør for Berkeley, gjorde hun et stort poeng av sin bakgrunn og at hun har førstehånds kjennskap til Amerikas grunnleggende problemer.

Geir Stenseth
Geir Stenseth

Særlig fremhevet hun sine perioder som statsadvokat i San Francisco og i California, og kriminalreform var blant hennes hovedsaker under primærvalgkampen, så lenge den varte. Likevel er det satt store spørsmålstegn ved hennes opptreden som statsadvokat.

Flere har tatt til orde for at hun egentlig ikke bidro til å dempe afrikansk-amerikanernes eksponering for politi og strafferettssystem. Som jeg før har påpekt, kunne dette se ut som en akilleshæl for visepresidentkandidaturet, men Biden tar altså sjansen.

Harris har da også slått tilbake mot kritikerne.

– I bunn og grunn er det stort sett den fargede befolkningen selv som får føle kriminalitet på kroppen, og derfor har jeg brukt yrkeskarrieren til å bekjempe kriminalitet, har hun sagt om sine statsadvokatperioder.

Samtidig har hun befordret programmer for å unngå fengselsopphold for mange småkriminelle. Narkotikaforbrytelser utgjør en stor del av kriminalitetsstatistikken, og Harris har støttet programmer for straffrihet, mot arbeidstrening, for ikkevoldelige førstegangsforbrytere.

Utnevnelse av høyesterettsdommere er uhyre viktige avgjørelser i USA. Som senator har Harris gjort seg sterkt bemerket i høringene av de to høyesterettsdommerne Trump har utnevnt: Gorsuch og Kavanagh. Hun inntok rollen som dreven vitneeksaminator, og kritiserte skarpt deres bokstavfortolkende rettsmetode. For egen del har hun fremholdt at rettens – og rettsaktørenes – overordnede mål heller skal være å fremme rettferdighet.

Les også Geir Stenseths innlegg fra juni: Hva har skjedd med Amerika – og hvem kan reformere henne?

Denne rettsfilosofien har hun oppsummert gjennom et sitat av tidligere høyesterettsdommer Thurgood Marshall: «You do what you think is right and let the law catch up!».

Med hennes hånd på rattet, vil nominasjonene til Høyesterett se radikalt annerledes ut.

Å reformere strafferettspleien i USA vil altså bli valgkamptema, i likhet med allmenn helseomsorg og enklere adgang til collegeutdannelse. Harris har nå fått en ny mulighet til å forsøke å begeistre de unge og progressive. Vil hun klare det? Salongradikalisme fra Berkeley, kombinert med realitetsorientering fra Oaklands røffe gater skulle i hvert fall utgjøre et solid fundament.

Temaene har vesentlige rase- og kjønnsperspektiver. Fargede unge menn er i senter for kriminalreformene. Det er den fargede befolkningen som har hatt mest nytte av Obamas helsereform (som Trump vil avskaffe), og som forslagene om allmenn helseomsorg vil forbedre. Det samme gjelder tilgangen til gratis collegeutdannelse.

Abortspørsmålet er en viktig del av helsepolitikken, og en sak om å oppheve den føderale grunnlovsnormen om selvbestemt abort, kan komme tilbake for USAs høyesterett i rendyrket form.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.