Prisene på alt vi kjøper har økt kraftig det siste året. Dette har mange ulike årsaker, og vi ser at det samme skjer over hele verden.
Spesielt hardt rammer prisøkningen på strøm og mat, siden dette er varer vi ikke klarer oss uten.
Derfor har næringsministeren Jan Christian Vestre gjort det til sin oppgave å stoppe økningen i matvarepriser og vil passe på at varene i dagligvaren ikke blir dyrere en høyst nødvendig. Det tåler dagligvarebransjen, men jeg lurer på hvorfor Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum begrunner økt inflasjon og økte strøm-, gass- og oljepriser med krigen i Ukraina, mens økte matvarepriser har helt andre grunner, ifølge Sandra Borch og Vestre.
Da er det plutselig dagligvareaktørene som skal kalles inn på teppet og forklare hvorfor de øker prisene.
På en pressekonferanse etter møter med matvarebransjen hører vi om tiltak som skal iverksettes for å se på hvor marginene blir av. Om faste tidspunkter for prisøkning kan være på grensen til ulovlig. Om egne merkevarer og vertikal integrasjon er til skade for konkurransen. Om at det er få kjeder, og om hvor vanskelig det er for nye aktører å etablere seg.
Senterpartiet skryter av tidenes beste jordbruksoppgjør, hvor bøndene fikk kompensert for ekstraordinære kostnader i 2022. «Vi har sett en kostnadsvekst uten sidestykke, og det har vært avgjørende å bistå jordbruket økonomisk for å opprettholde matproduksjonen her i landet», sa landbruks- og matminister Sandra Borch til NRK. På spørsmål fra NRK om ikke dette har hjulpet på for å redusere prisveksten, svarer hun at det har det, og prisveksten har vært mindre i Norge enn andre land vi kan sammenligne oss med.
Det var viktig med et ekstraordinært jordbruksoppgjør for å kompensere bøndene for økte kostnader, men samtidig har alle andre aktører som produserer, transporterer eller selger mat også opplevd en ellevill kostnadsøkning, uten at noen har plukket opp regningene våre.
Da er det merkelig at Borch later som hun ikke forstår hvorfor matvareprisene øker.
Ingen har betalt strømregningen for slakteriene, meieriene eller butikkene, som har opplevd at hele overskuddet ble spist opp av strømregningene i fjor høst, i tillegg til at også andre kostnader øker.
Så er Vestre bekymret over at melken har økt med en krone ut fra bonde, og at den har økt med fem kroner ut til kundene i butikken. Hvem har stukket av med de fire kronene?
Her bør Vestre høre hva hans kollega Borch sier. «Vi har sett en kostnadsvekst uten sidestykke». Det er ikke bare bonden som har fått merke denne kostnadsveksten.
Transport fra bonde til meieri er blitt dyrere. Kostnadene for meieriet har økt grunnet dyrere strøm, lønnsvekst og økte kostnader til emballasje. Så skal melken fraktes fra meieri til grossist eller direkte til butikken. Økte drivstoffutgifter også her. Og til slutt har også utgiftene til butikkene økt.
Alle har merket kostnadsveksten, ikke bare bonden. Akkurat som bonden må alle aktører i verdikjeden få dekke sine økte utgifter.
Jeg driver butikk i Joker-kjeden, som mange ved etableringen for 25 år siden mente var dødsdømt i konkurransen med lavpris. Vi er små, men vi er mange, og sammen har vi overlevd, også på plasser hvor «ingen skulle tru at nokon kunne bu». Vi har tenkt kostnader og effektiv drift. Vår tilknytning til en kjede, som hjelper oss med drift og administrasjon og sørger for at vi overholder lover og regler, er helt avgjørende for å eksistere i bygdene.
Vi har sett at marginene har gått ned, og i det siste har også vi sett en kostnadsvekst uten sidestykke. Mange klarer ikke å overleve denne kostnadsveksten, mens andre av oss klarer det.
Om ikke svovelretorikken fra Borch og Vestre tar knekken på oss.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.