Annonsen på Instagram lyser mot oss i en sky av kjendisglans og nyblekede tenner. Klikk. Legg i handlekurv. Husker ikke kortnummer, og i hvert fall ikke den der CVC-koden. Men med Klarna går det smooth likevel. Et klikk, så er varene på vei hjem.

Erik Holm
Erik Holm

Betalingen? Den kan vi bekymre oss for senere. 14 dager gratis betalingsutsettelse, eller Klarna konto! Da kan betalingen av tannbleking, gardiner, bøker og elektronikk deles opp i alt fra ett til tre år. Men selv om Klarnas betalingsløsninger er så enkle at du knapt merker transaksjonen skje, så er det ikke gratis.

Få lovlige virksomheter er så lønnsomme som forbrukslån, men forbrukslånsbankene er ikke alene om å ville maksimere sin egen inntekt på bekostning av kunden. Det florerer av «kjøp nå betal senere»-tjenester i nettbutikker og på sosiale medier, gjerne innpakket i rosa fuskepels på instagrammen til folkekjære kjendiser. Markedsføringen fremstiller «fast cash», utsatt betaling og delbetaling som en smart – eller «smooth» – måte å handle på.

Ada Martini Strøm
Ada Martini Strøm

Det er bekymringsfullt hvor aggressivt slike aktører markedsfører mot unge mennesker, uten at det stilles krav til god informasjon om hva tjenesten faktisk innebærer av forpliktelser. De håper at vi ikke betaler innen fristen og håver inn på glemte småkjøp. Det er gode penger å tjene på purregebyrer. Klarna på sin side satt igjen med et overskudd på over 30 millioner kroner i 2019.

Det Klarna og andre handlekontoer egentlig tilbyr med «kjøp nå, betal senere», er et fryktelig dyrt lån der effektiv årlig rente nærmer seg 50 prosent.

Ida Pernille Hatlebrekke
Ida Pernille Hatlebrekke

Klarna illustrerer dette selv med et eksempel på et kjøp til 5000 kroner som finansieres med delbetaling over 12 måneder. Den årlige renten på 22 prosent er i seg selv nok til å styre unna, men det er det månedlige administrasjonsgebyret på 45 kroner som tar den effektive renten opp til svimlende 48,56 prosent.

Hvorfor er det lov å markedsføre dette som «smooth» betaling, når det i realiteten er å oppfordre til å ta opp usikret gjeld?

Nordmenn er allerede best i Norden på inkasso. Med en inkassogjeld på 114 milliarder kroner gruser vi svenskene. Hvert femte forbrukslån går til inkasso, og det har vært en kraftig økning i misligholdte forbrukslån siden pandemiens utbrudd, viser Finanstilsynets Finansielt utsyn rapport.

Siw Slevigen
Siw Slevigen

I Norge er det nå over ett års ventetid i saker om gjeldsordning og utlegg gjennom namsfogden. Ingen annen tradisjonell indikator på sosioøkonomisk status henger sterkere sammen med psykisk helse enn gjeldsbyrde.

At nordmenns gjeld er et samfunnsproblem, er ikke nytt. DN-kommentator Anita Hoemsnes beskrev samme problemstilling godt i Dagens Næringsliv tilbake i 2018, der hun tydelig påpeker hvordan bankene er ute etter å maksimere sitt eget resultat, selv om det skjer på bekostning av kunder som havner i økonomisk uføre. Forbrukerrådet, Finanstilsynet, Dagens Næringsliv og Finansavisen har lenge vært enige om at forbrukslån er problematisk. Er det ikke på tide å gjøre noe med det snart? Britene har allerede tatt grep.

I februar i år meldte BBC News at «kjøp nå, betal senere» aktører som Klarna vil bli regulert av Britiske FCA, etter press fra gjeldsrådgivere, veldedige organisasjoner og #RegulateBuyNowPayLater kampanjer i sosiale medier. Nå vil de fjerne glamour-vasking av gjeld, og heller fremme rammebetingelser og konsekvenser ved å bruke penger en ikke har.

Hvert femte forbrukslån går til inkasso

Psykiske problemer ved usikker gjeld ble vektlagt i utarbeiding av strengere regulering i Storbritannia. To av fem som nylig har hatt psykiske problemer, mener «kjøp nå betal senere» -produkter har vært vanskeligere å motstå etter at samfunnet stengte ned som følge av Korona-situasjonen.

Gjeld og økonomiske problemer har store kostnader for samfunnet og den enkelte. Det er på tide å beskytte forbrukerne på samme måte som myndighetene allerede gjør for markedsføring og tilgjengelighet av røyk og alkohol.

Det mest bærekraftige vil være å følge etter britene, og regulere utspekulert promotering av utsatt betaling og forbrukslån.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.