Regjeringen vil øke aldersgrensene i pensjonssystemet. I DNs leder 13. november blir det antydet at en økning av aldersgrensene vil føre til at pensjonsalderen øker med ett år hvert tiende år. DN skriver at en som er født i 1974 må jobbe til hen er 68 år, mens de som er født på 90-tallet først kan gå av når de er over 70 år. Dette kan gi inntrykk av at alle må forlenge arbeidskarrieren, men det er en misforståelse.
Forslaget vil kun påvirke dem med lavere pensjonsopptjening enn minsteytelsen. Alle andre har fleksible uttaksregler og vil kunne starte uttaket tidligere eller senere enn 67 år, som i dag.
Regjeringen ønsker å øke både den nedre aldersgrensen for pensjonsuttak på 62 år og aldersgrensen som i dag er 67 år. Å heve den nedre aldersgrensen vil påvirke alles mulighet til å starte uttaket av pensjon tidlig. Forslaget er enkelt å forstå.
Konsekvensene av å øke 67-årsgrensen er mer komplekse. Ved fylte 67 år har alle i dag en ubetinget rett til å starte pensjonsuttaket. Det betyr at de med lav pensjon kan starte uttaket og være sikret en minstepensjon. Dersom 67-årsgrensen for ubetinget rett til pensjon heves, vil de med lavest pensjon presses til å stå lenger i jobb, mens alle med høyere pensjon er upåvirket. Er du ikke minstepensjonist, er 67-årsgrensen kun «normdannende» – en aldersgrense uten reell betydning.
Den ubetingede retten til å starte uttaket av pensjon må opprettholdes på 67 år. I internasjonal sammenheng er dette en høy pensjonsalder. Å øke denne grensen vil ramme arbeidstagere med dårlig økonomi og gjerne uten AFP. Det er en usosial innskjerping som vil ramme langt flere kvinner enn menn.
Etter dagens regler skjer også overgangen fra uføretrygd til alderspensjon ved 67 år. Dette er ikke en bærekraftig løsning, da levealdersjusteringen gir stadig lavere pensjon for hvert årskull fra 67 år. Uføre kan ikke stå lenger i jobb og må skjermes for levealdersjusteringen.
Retten til minstepensjon bør opprettholdes på 67 år, mens overgangen fra uføretrygd til alderspensjon bør skje ved den alderen det er kompensert for levealdersjusteringen. Retten til sykepenger og dagpenger bør knyttes til den ordinære aldersgrensen i arbeidsmiljøloven, for tiden 72 år.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.