Samtidig som Amazonas sto i brann, fremforhandlet som kjent Efta-landene frihandelsavtalen med Mercosur-landene – Argentina, Brasil, Paraguay og Uruguay. Avtalen kunne skjedd på et bedre tidspunkt. Samtidig er det slik at når partene er blitt enige, om det som for Norges del er en svært god avtale, så er forhandlingene over.
Mercosur-landene kom Efta i møte på de fleste viktige forhandlingsområdene. Vi hadde avtalen mellom EU og Mercosur å sammenligne med og kunne derfor slå fast at Efta hadde fått et godt forhandlingsresultat. Når avtaleteksten er ferdigstilt og signert, vil Stortinget få mulighet til å diskutere avtalen.
Det burde vært kjent at regjeringen er svært bekymret og forferdet over regnskogpolitikken til Brasils president Jair Bolsonaro. Norge fører en aktiv politikk for å påvirke Brasil til å endre den kursen landet nå har lagt seg på, både gjennom regnskogssamarbeidet, i samarbeid med andre land og sammen med internasjonale organisasjoner.
Brasil kan ikke fri seg fra det ansvaret de har for å verne om den betydning regnskogen har for biologisk mangfold på kloden.
Frihandelsavtalen støtter opp om vårt mål om å fremme bærekraftig handel, også med landbruks- og skogprodukter. Partene forplikter seg også til å gjennomføre forpliktelsene som følger av FNs klimakonvensjon og Parisavtalen. Bolsonaro har tidligere uttrykt skepsis overfor Parisavtalen. Nå er han også forpliktet til å oppfylle den gjennom frihandelsavtalen med EU og Efta.
Partene forplikter seg til å fremme handel med varer som stammer fra bærekraftig forvaltet skog, og å fremme utvikling og bruk av sertifiseringsordninger for slike varer. Partene skal etterstrebe å legge til rette for å fremme handel med varer og tjenester som bidrar til bærekraftig utvikling. Dette inkluderer også varer som er omfattet av frivillige sertifiseringsordninger for bærekraft.
Frihandelsavtalen gir oss dermed en ny arena for å fremme FNs bærekraftsmål og vår regnskogspolitikk, slik vi også har i den nylig forhandlede avtalen med et annet stort regnskogsland, Indonesia. Det vil si at denne avtalen styrker vår mulighet til å påvirke Brasils regnskogspolitikk.
«Er regjeringen villig til å stanse avskogingen av Amazonas?», spør Bård Harstad i en kronikk i Dagens Næringsliv 4. september. Det er Bolsonaros ansvar å stoppe brannene, vi vil bruke de virkemidlene vi har for å påvirke.
Harstad skriver at det er økt etterspørsel og eksport av soya og kjøtt som driver frem avskogingen i Brasil og nabolandene. I avtalen med Mercosur har vi ikke økt kvotene for storfekjøtt og heller ikke gitt bedre markedsadgang for import av soya enn det som er tilfellet i dag.
Han er også inne på hvordan investorer og selskaper kan legge press på brasilianske myndigheter og trekker frem konkrete eksempler. Frihandelsavtalen gir oss flere redskaper til å ta opp disse problemstillingene.
Harstad foreslår også at det statlige eierskapet kan brukes for å presse Brasil. Det er hverken i overensstemmelse med omforente norske standarder eller internasjonale standarder å benytte statens eierskap slik Harstad ønsker.
Det har over tid vært bred politisk enighet om den norske eierskapspolitikken, som innebærer at staten forvalter sitt eierskap basert på en klar rolle- og ansvarsfordeling mellom eiere og ledelse. Den daglige forvaltningen av et selskap, som også omfatter investeringsbeslutninger, hører inn under styrets og daglig leders ansvar.
Det vil kunne skade selskapene og ikke minst de andre eierne om staten som eier skal bryte med dette.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.