Den økonomiske krisen som nå utspiller seg, er høyst uvanlig. Formålet med å stenge ned deler av økonomien og be folk holde seg hjemme, har vært å redusere mobiliteten, og dermed aktiviteten, i samfunnet. Det er smitten og smitteverntiltakene som styrer konjunkturen.

Hvordan bør den økonomiske politikken reagere på et sjokk som korona?

Kjetil Olsen
Kjetil Olsen

Å stimulere til økt aktivitet, som er den vanlige responsen når økonomien svekkes, gir egentlig ikke mening. Vi ønsker jo begrenset aktivitet ut fra smittevernhensyn. Stimulansetiltak vil dessuten ikke virke på de delene av økonomien som er rammet av nedstenging og smittefrykt.

Det er heller ikke opplagt at aktiviteten i andre deler av økonomien bør stimuleres, og dermed trekke ressurser fra de rammede delene av økonomien. Ingenting tyder på at vi trenger færre restauranter når pandemien er over.

Det beste vi kan gjøre mens pandemien pågår, er derfor å kompensere de som blir rammet, og sørge for at vi har et tjenestetilbud også etter krisen. Det har vært hovedhensikten med de økonomiske støttepakkene fra regjeringen.

Det er derfor litt underlig at nullrentepolitikken fra Norges Bank nærmest er blitt bejublet, mens de økonomiske støttepakkene er blitt møtt med mang en kritisk røst. Det er nullrenten som bør diskuteres.

Hovedformålet med rentekutt er å stimulere til økt aktivitet for å få arbeidsledigheten ned. Under pandemien er virkningen svak. Det blir ikke flere restaurantbesøk, og kokker og serveringspersonell forblir permittert, samme hvor lav renten er.

Sparingen i husholdningene har økt kraftig fordi vi ikke «får lov» til å bruke penger. Nullrenten har trolig bare ført til enda høyere sparing enn ellers for alle med gjeld og jobb, som tross alt er de fleste.

Rentekuttene har rett nok avhjulpet situasjonen for permitterte og bedrifter som har gjeld. Men her er tiltakspakkene fra regjeringen langt mer treffsikre.

Hvis kronen hadde styrket seg, kunne kanskje rentekutt vært lurt. Men det var det motsatte som skjedde. Oljepris og utviklingen i aksjemarkedet bidro til en svært svak krone.

Rentekuttene har kanskje bare hatt en signifikant virkning, og det er i boligmarkedet. Oppgangen i boligprisene har vært ekstrem det siste året. Her er det ikke noe lure på, nullrenten har skylda.

Oppgangen i boligprisene har vært ekstrem det siste året. Her er det ikke noe lure på, nullrenten har skylda

Utviklingen i boligmarkedet øker sårbarheten i husholdningene og risikoen for at finansielle ubalanser bygger seg opp. Det øker også ulikhetene i samfunnet. Eksisterende boligeiere vinner på bekostning av fremtidige boligeiere. De som eier dyre boliger øker formuen sin mer enn de som eier rimeligere boliger, eller de som leier. Avstandene øker.

Noe av kritikken mot Regjeringens støttepakker er at det brukes for mye penger. De store underskuddene på statsbudsjettet vil måtte betales av kommende generasjoner. Men også lave renter har virkninger mellom generasjoner. Den kraftige økningen i boligprisene betyr at dagens unge må låne mer for å komme seg inn i boligmarkedet. De uten arv i sikte stiller særlig svakt.

Å automatisk kutte renten når økonomien går dårligere, uten å tenke grundig gjennom årsaken til nedturen, er ikke lurt. Nullrenten har konsekvenser ingen, heller ikke Norges Bank, ønsker seg. Samtidig virker den i dagens situasjon dårlig, eller kanskje ikke i det hele tatt, på det sentralbanken ønsker å oppnå.

Likevel er nærmest alle enige om at nullrente var lurt. Enkelte mener også vi burde hatt negativ rente. Virkelig?

Kostnadene med for lave renter blir større jo lenger de er for lave. Som alle andre ekstraordinære tiltak under koronakrisen, bør derfor rentekuttene reverseres når behovet ikke er der. Den prosessen burde ha startet for en god stund siden. Men gjort er gjort, og spist er spist.

Ser vi fremover, er det god grunn til å tro at etterspørselen, og dermed økonomien, raskt vil komme tilbake på egen hånd, når vi er vaksinert og smitteverntiltakene fjernes. Husholdningene har bygget opp store sparebuffere, og vil tåle høyere renter godt.

Normaliseringen av renten kan og bør skje raskere enn det Norges Bank nå har som plan.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.