Den anerkjente amerikanske økonomen Robert Lucas skal en gang ha uttalt at sentralbankenes hovedoppgave er å unngå å gjøre store feil. Oppmerksomheten om store feil gjenspeiler at verden og økonomien er vanskelig å forutsi. Hverken sentralbanken eller andre prognosemakere vet nøyaktig hvordan norsk økonomi vil utvikle seg og heller ikke helt hvordan pengepolitikken virker. Dermed er man dømt til alltid å gjøre noen feil i pengepolitikken.

Det man absolutt må unngå, er de store feilene, de som går inn i historiebøkene, som bank- og finanskriser, inflasjon som løper løpsk – og boligbobler.

Sentralbanksjef Øystein Olsen har uttalt at det er sentralbankens oppgave å være bekymret. Bekymret for høy inflasjon, og lav. Bekymret for sterk krone, og svak. De siste årene har det vært mye å bekymre seg for. Oljenedturen er tilbakelagt, men hvor robust er egentlig oppsvinget? Hva er bieffektene av historisk lave renter? Er verdensøkonomien på vei inn i nedgangstider?

Og så spørs det selvfølgelig hvor lenge Norge kan være annerledeslandet.

Hvilken feil ville være størst nå: å heve styringsrenten når den ikke burde heves, eller å ikke heve renten når den egentlig burde vært satt opp?

For ett år siden tenkte de fleste at den største faren ved å være annerledeslandet som hever renten, ville være en sterk krone. Det har vist seg imidlertid å gå helt greit.

En annen bekymring var at husholdningene ikke ville tåle renteøkningene. Så langt er det ingen tegn til det.

Renteøkningene ser ikke ut til å ha hatt særlig stor effekt på økonomien. Veksten holder seg oppe. Inflasjonen er over målet. Kredittveksten holder seg oppe, og husholdningenes etterspørsel etter boliger bare tiltar.

Basert på Norges Banks mandat om å sette renten for å nå inflasjonsmålet, skape stabilitet i realøkonomien og unngå finansielle ubalanser, er det bare én konklusjon å trekke: Fortsett å sette opp renten.

Les også Kari Due-Andresens kronikk: Det går så det griner – akkurat nå dn+

Gjennom sommeren har den internasjonale uroen økt betydelig. Mange sentralbanker der ute har kuttet styringsrenten. Ingen har satt den opp.

Det kan føles tryggere for Norges Bank å gjøre som de andre. Hvis man stikker seg ut er det lett å bli kritisert: Hvis Norges Bank hever renten nå og det viser seg at verden faktisk har gått inn i resesjon, ville banken kanskje bli nødt til slå kontra. Og dermed innrømme at den hadde gjort en feil.

Selv om det ville fremstå som en feil, ville det neppe være en stor feil. Den ville faktisk være lett å reversere.

Pengepolitikken skal være førstelinjeforsvaret når norsk økonomi utsettes for prøvelser, men den står ikke alene. Vi har aktiv finanspolitikk og penger på bok. Kapitalen i bankene er god, og bankenes såkalte motsykliske buffer er på høyeste nivå. Alle disse faktorene hjelper til å dempe svingningene i norsk økonomi.

Erfaringene fra nabolandene våre, der pengepolitikken har tatt all støyten de siste årene, er ikke betryggende. Det har gitt negative renter, og sentralbankene har gjort enorme kjøp av stats- og selskapsobligasjoner.

Dette kan etter vårt syn vise seg å bli en stor og alvorlig feil.

Verden vil alltid forbli usikker. Vi mener den største feilen Norges Bank kan gjøre nå, er å følge flokken og la renten forbli lav selv om det ikke er det norsk økonomi trenger.

I det korte bildet kan fortsatt lav rente fremstå som en riktig beslutning. Men vi er mer opptatt av de langsiktige virkningene. Da blir signalet om at renten ikke skal heves, feil. En stor feil.

Grunnlaget for vårt syn er like enkelt som det fortsatt er aktuelt: De største ubalansene i norsk økonomi finner vi fortsatt på gjeldssiden. Pengepolitikken bør derfor fortsette å legge stor vekt på at finansielle ubalanser ikke skal fortsette å bygge seg opp. Fester forventningene seg om at rentene skal være lave lenge, eller at rentenormaliseringen er over, øker risikoen. Flere vil låne for mye. Vi vil bli mer sårbare og mer avhengige av kredittreguleringer. Gjeldsbelastningen vil fortsette å stige. Kreditten forsterker konjunkturene.

I valget mellom å redusere risikoen for å gjøre en kortsiktig feil eller en langsiktig feil, stiller vi oss bak det modige valget om å legge mer vekt på de store ubalansene i økonomien.

Det taler for at renten bør heves igjen på møtet 19. september.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.