Covid-19 permitteringer og økonomisk teori

Dagens Næringsliv hadde fredag 26. juni en reportasje om dagens covid-19 relaterte permitteringsregler. Utgangspunktet for overskriften; «Tvinges til å igangsette en større nedbemanningsprosess», var et skriv som hotellkjeden Choice har sendt til statsråd Torbjørn R. Isaksen. Hotellkjeden anser at opptil 1000 ansatte kan bli sagt opp hvis ikke permitteringsreglene blir endret.

LO og NHO støtter opp om saken og foreslår at de nåværende permitteringsreglene utvides til 52 uker uansett fra når de ansatte ble permittert.

Per i dag har regjeringen bestemt at dagens covid-19 relaterte permitteringsregler skal gjelde til utgangen av oktober. Regjeringens hovedargument mot å utvide denne er at hvis bedriftene tillates å holde de ansatte i permittering inntil det er jobb til dem, vil dette kunne låse fast produktiv arbeidskraft som kunne gjort nytte for seg andre steder. I og for seg et gyldig argument, men argumentet gjelder for normale tider. Dagens situasjon er ikke normal.

Covid-19 har resultert i en av vår tids største akutte økonomiske kriser, men den er akutt og relatert til en bestemt forbigående situasjon. Dagens permitteringsregler reflekterer dette. De er etablert for å motvirke det økonomiske sjokket av en forbigående krise. En utvidelse av permitteringsreglene til 52 uker vil derfor kun representere et akseptabelt tiltak for å motvirke de akutte konsekvensene av covid-19.

Argumentasjonen om innlåsing av arbeidskraft gjelder for økonomisk virksomhet over et lengre tidsrom men er ikke relevant for dagens situasjon. Det er vel heller slik at hvis arbeidslivet sier opp arbeidskraften istedenfor å permittere den så rammer dette de svakeste i arbeidslivet, unge og ufaglærte. Det er de som vil ha vanskeligst for å komme tilbake i jobb. Regjeringen bør derfor høre på LO og NHO og forlenge permitteringsreglene.

Må ha to energitanker i hodet samtidig

Cecilie Bjelland, direktør i Samfunnsbedriftene Energi

Bård Folke Fredriksen i Norske Boligbyggelags Landsforbund skrev i DN 1. juli at en ny modell for strømprising gjør det mindre lønnsomt å spare strøm. Reguleringsmyndigheten for energi ønsker effekttariff for å utnytte strømnettet bedre. Dette er en prismodell der de som belaster nettet mye på én gang betaler mer, mens de som fordeler strømbruken jevnt utover betaler mindre.

Fredriksen ønsker en mer rettferdig nettleie der kundene kan endre forbruket og investere i strømsparing. Det har jeg sympati for. Mitt hovedpoeng er at strømnettets begrensninger skaper utfordringer ved en økende bruk av elektrisitet. En ny prismodell gjør at vi bedre kan utnytte kapasiteten i strømnettet. Da unngår vi unødvendige milliardinvesteringer i nettet – en regning som til slutt vil ende hos kundene.

I tillegg til jevnere bruk av strømnettet, bør vi se på ulike måter for strømsparing for å få ned den totale strømbruken. Det ene virkemiddelet utelukker ikke det andre, og sammen kan de fremme elektrifiseringen av Norge – samtidig som vi holder kundenes kostnader nede.

Det ene virkemiddelet utelukker ikke det andre, og sammen kan de fremme elektrifiseringen av Norge

Mange tror at kraftbransjen støtter myndighetenes forslag om ny nettleie fordi de da kan tjene mer penger. Det er feil. Myndighetene fastsetter nettselskapenes tillatte inntekt. Videre er det innbyggerne – altså strømkundene – som eier de kommunale nettselskapene i Norge. Selskapenes motivasjon for innovasjon er derfor lavest mulig strømregning for sine eiere.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.