DNs leder 6. juni viser manglende forståelse for kontrakter som skal sikre koordinering og verdiskaping i de innenlandske verdikjeder.

I Norge er 17 av i alt 35 torsketrålere tildelt spesielle leveringsplikter for å fiske cirka 125.000 tonn torskekvoter – til en førstehåndsverdi på over to milliarder kroner – som ifølge loven «tilhører det norske folk i fellesskap» (i havressursloven paragraf 2).

Kvoterettigheten ble i sin tid overført fra kystfiskeflåten til fiskeindustribedrifter som kunne skaffe seg trålere mot at fangsten skulle leveres til foredlingsbedrifter i bestemte regioner og sikre råstoffgrunnlaget for verdiskaping til de tider fisken ikke var tilgjengelig for fangst fra kystfiskeflåten. Denne kontrakten, regulert gjennom en egen forskrift, bryter Nergård og andre leveringspliktige rederier med henvisning til at ingen tilgodesette bedrifter vil kjøpe deres fangst.

Dette har de – med fiskerimyndighetenes velsignelse – oppnådd ved å investerte i så store frysetrålere at de hverken kan gå inn i de havner hvor fiskeindustrien er lokalisert eller levere det ferske råstoffet som foredlingsbedriftene etterspør. I tillegg har Nergård-trålerne – eid 40 prosent av islandske interesser – ingen sesongutjevnende effekt, ettersom de i første kvartal i år har fisket nærmere halvparten av hele årskvoten på 30.000 tonn.

Om pliktsystemet skrotes, at staten altså opphever kontrakten, er alternativet å overføre de leveringspliktige kvotene til andre fartøyer som er i stand til å levere etterspurt fersk fisk til fiskeindustrien på land. Det vil faktisk gi betydelig større samlet verdiskaping for landet og kystsamfunnene.

Faktum er at trålerne som fryser og eksporterer uforedlet råstoff til utenlandsk fiskeindustri, ikke gir større verdiskaping – lønn, renter og overskudd – til landet, hverken per kilo fangst (ni-ti kroner per fangstkilo) eller per salgskrone, enn den mindre kystfiskeflåten, som leverer fersk fisk til landindustrien som så øker verdiskapingen 25–30 prosent, til glede for mange kystsamfunn.

Når myndighetene tildeler eksklusive høstingsrettigheter av fellesskapets naturressurser, er det heldigvis flere hensyn enn maksimering av overskudd til enkeltinvestorer som gjelder.

På Island har de skjønt dette. Der trekkes rederier 20 prosent av tildelte fangstkvoter for fiskeråstoff som eksporterer ubearbeidet utenom landets fiskeindustri på land. Kan jeg anbefale redaktøren å lese formålsparagrafene i havressursloven og deltagerloven, som regulerer høstingen av norske marine ressurser?(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.