Russland har samlet store styrker langs grensene til Ukraina. De fleste antar det er en maktdemonstrasjon for å avskrekke Ukraina, styrke sin forhandlingsposisjon mot EU og USAs nye president, og for å avlede fra interne problemer og misnøye. Russland benekter at de planlegger krig. Samtidig kan det også være en typisk storskala villedning for å ta oppmerksomheten bort fra russiske politiske, økonomiske og militære fremstøt i Hviterussland.
Ingen er imidlertid sikre, og både Nato, utenriksminister Eriksen Søreide og andre har bedt Russland trekke styrkene tilbake.
Nyere historie viser godt hvordan Russland villeder og skjuler angrep. Vi kan lære både av deres endrede operasjonsmønster, innmarsjen i Tsjekkoslovakia i 1968, angrepet på Georgia i 2008, og Ukraina i 2014. Det er særlig fire faktorer vi bør ta hensyn til: etablering av ny normalsituasjon, øvelser, villedning, og påskudd.
Ny normalsituasjon. Langs hele Russlands vestgrense er det nå normalt med store styrkeansamlinger, øvelser, flyvninger og skarpskytinger. Øvelsene er mange og store, nær vestlige grenser, eller for vår del, store utseilinger av marinestyrker langs kysten. Slik militære aktivitet vil for vestlige etterretningstjenester ha omtrent samme signatur som styrkeoppbygging før et angrep. Utfordringen er at det som tidligere ville satt oss i alarmberedskap, blir dagligdags, og at det ikke reageres den dagen det er alvor.
Øvelser. Før innmarsjen i Tsjekkoslovakia gjennomførte Warszawapakten en rekke øvelser over flere måneder. En ny normalsituasjon ble etablert, Nato og Tsjekkia senket guarden, og den siste storøvelsen gikk rett over i invasjon. I juli 2008 gjennomførte Russland øvelsen Kaukasus 2008 like nord for Georgia. Styrkene ble igjen i området, og i august gjennomførte de angrepet på Georgia, akkurat slik de hadde øvd. Stadig langt fremskutte storøvelser er en særlig bekymring, fordi de gir nær null varslingstid ved en konflikt.
Villedning. Villedning kan være både politisk og militær. 25. februar 2014 uttalte utenriksminister Lavrov at de ikke ville blande seg inn i Ukraina. 36 timer senere stormet spesialstyrker parlamentet på Krim. I Georgia drev Russland styrkeoppbygging i vest, og trakk georgiske styrker dit, mens angrepet kom i nord. Villedning har primært til hensikt å forsinke beslutningsprosesser og mottiltak, og skape tvil om tid og sted for militære operasjoner.
Påskudd. Dagen etter innmarsjen i Georgia hevdet Russland ambassadør at 2000 sivile var drept. En vill overdrivelse, og et påskudd. En EU-gransking fant at i hele krigen mistet 162 sivile livet. Omveltningen i Ukraina var en folkelig revolusjon, mens Russland skyldte på fascistkupp. Typiske påskudd kan være ekstreme krefter, overgrep mot russiske minoriteter, og påstander om angrep eller provokasjoner. Påstandene kan både bidra til villedning, til at skape tvil om skyld og årsaksforhold, og forsinke alliert støtte.
Før Russland går til offensiv er det tre ting vi kan være ganske sikre på vil skje:
- det vil være en eller flere øvelser i området
- det siste russiske toppolitikere sier før de angriper er at de ikke kommer til å gjøre noe som helst
- de vil lage et påskudd for offensiven og gi offeret skylden
Vil Moskva starte en ny offensiv i Ukraina, en krig som til nå har kostet mer enn 13 000 liv? Med mindre man har tilgang til de indre gemakker i Kreml er det umulig å vite. Russlands endrede operasjonsmønster gjør at vi ikke kan vite om vi står på randen av krig, og det er i seg selv et stort problem.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.